Minoriteter og inkludering | Mangfoldsnettverket/Oslo Museum2018-01-23T10:19:07+00:00

Project Description

MINORITETER OG INKLUDERING

«Minoriteter og inkludering» er et bokprosjekt i regi av Nettverket for mangfold og minoriteter (Mangfoldsnettverket), og består av delprosjekter som er forankret ved ulike museer rundt om i Norge. Hvert museum bidrar med artikler om sine kunnskaper, erfaringer og refleksjoner knyttet til inkludering av minoriteter ved museer eller i (lokal‐) samfunnet for øvrig.

 

Prosjektet er tenkt som et pilotprosjekt for nettverkets videre arbeid, med flere konkrete målsetninger. For det første er det viktig både for nettverket og bidragsmuseene å kunne utveksle erfaringer og videreutvikle sine arbeidsmetoder (utvikling). På den andre siden ønsker vi å skape ny kunnskap om forholdet mellom majoritet og minoritet i Norge (forskning). For det tredje mener vi at det er viktig å synliggjøre dette arbeidet spesielt for a) det øvrige museumsfeltet og b) forskningsmiljøer knyttet til innvandring og nasjonale minoriteter.

Overføringsverdi i form av kompetanseheving er svært sentralt i dette prosjektet. Flere av delprosjektene er knyttet til konkrete utstillingsprosjekter, og lærdommen fra prosjektet kan dermed omsettes i nye metoder umiddelbart. Prosjektet skal munne ut i en større publikasjon som skal sikre overføringsverdi for landets øvrige museer og andre aktører i mangfoldsfeltet.

Prosjekt:

MINORITETER OG INKLUDERING

Ansvarlig organisasjon:

OSLO MUSEUM / MANGFOLDSNETTVERKET

Hjemmeside

Kontaktperson:

ANDERS BETTUM

Kontaktinformasjon

Samarbeidspartnere:

INTERKULTURELT MUSEM

ALTA MUSEUM

VARANGER MUSEUM

GLOMDALSMUSEET

MUSEENE I AKERSHUS

RYFYLKEMUSEET

PERSPEKTIVET MUSEUM

NORSK FOLKEMUSEUM

KULTURKONTAKT NORD

PROSJEKTBESKRIVELSE

 

BAKGRUNN

Mangfoldsnettverket ble opprettet i 2006 for å styrke arbeidet med minoriteter og kulturelt mangfold i det norske museumslandskapet.  Det ble søkt støtte for prosjektet som beskrives her for første gang i 2013, da som et forskningsprosjekt med tittelen Integrert mangfold – forskning og kompetanseheving. Søknaden fikk avslag, og ble sendt inn på nytt i omarbeidet form i 2014. Etter tilbaketrekningen av utviklingsmidlene i 2015 har vi gått gjennom søknaden enda en gang. I denne tredje versjonen av prosjektbeskrivelsen har vi tonet ned ambisjonen om å utføre ny forskning, og vil heller konsentrere oss om å få gitt ut en antologi om mangfoldsarbeidet i norske museer. Formålet med prosjektet er å styrke og synliggjøre fagkompetansen blant museer som jobber aktivt med minoritetsproblematikk i Norge. Det er gledelig å registrere at åtte museer har sendt inn delbidrag til prosjektet denne gangen, mot fem i første søknadsrunde.

 

Til hjemmeside

OVERORDNET TEMATIKK, PROBLEMSTILLING OG BEGREPSAVKLARING

Vi ønsker å sette søkelys på hva «inkludering» og beslektede begreper som «integrering», «medvirkning», «brukerinvolvering», «demokratisering», osv. innebærer i forhold til minoritetsgrupper, og hvordan slike begreper har vært brukt historisk. Man trenger ikke gå veldig langt tilbake i tid før man finner grove eksempler på feilslåtte inkluderingsstrategier fra statens side, eller til og med bevisste strategier for ekskludering (se delprosjekt 4). Likeledes har museene gjennomgått en utvikling fra eksotifisering av minoriteter og fremmede folkeslag til stadig åpnere inkluderingsstrategier. Men hvor effektive er disse strategiene? Har tanken om museet som nasjonsbygger utspilt sin rolle i skjæringspunktet mellom lokal tilhørighet og global flyt? I hvilken grad fungerer moderne museer som demokratiinstitusjoner, og hvordan kan vi bli enda bedre?

I St. meld. nr. 10: Kultur, inkludering og deltaking (2011‐2012) s. 44, stilles følgende spørsmål: «Kva inneber eigentleg medverknad i praksis? Kva er reell medverknad, kor lite eller mykje skal til for at det kan definerast som medverknad, og på kven sine premissar?» Kunnskapsdepartementet fikk svar på tiltale av kunstnerne bak utstillingen «Kongolandsbyen» i Frognerparken i mai 2014. Eksemplet er på mange måter forbilledlig når gjelder demokratisering av offentlige uttrykk. I dette prosjektet ble utstillingsplanene reforhandlet gjennom et intenst offentlig ordskifte. Utfallet var at man droppet tanken om innleide afrikanere som «befolkning» i landsbyen. Isteden ble det brukt frivillige entusiaster av tilfeldig bakgrunn og som ikke var tilgjort på noen måte, et grep som visket ut alle synlige skiller mellom publikum og utstillingsobjekt.

For en kunstutstilling som nettopp handlet om selvrefleksjon, må denne prosessuelle utstillingsformen betraktes som svært vellykket. Kulturhistoriske utstillinger skiller seg fra samtidskunst på mange måter, ikke minst gjennom kravet til kunnskapsformidling. Idealet om demokratisering og brukerinvolvering er imidlertid noe vi deler med kunstnerne bak «Kongolandsbyen». Er det mulig for museene å oppnå en tilsvarende nedbrytning av maktrelasjonene mellom utstiller, den utstilte og publikum, og samtidig være et sted for læring? Hvordan burde Kongolandsbyen sett ut dersom hensikten var å formidle kunnskap om sentralafrikansk kultur? Hvem burde da ha vært involvert, og på hvilken måte?

Minoriteter og kulturelt mangfold får også stor plass i St. meld. 49, Framtidas museum (2008‐2009), men her brukes ikke begrepet «inkludering» i noen særlig grad. På s. 125 brukes det faktisk med en negativ konnotasjon, i en beskrivelse av manglene i museenes forståelse av mangfoldsperspektivet: «Museene begrunner oftest sitt arbeid med minoriteter og mangfold med inkludering, med andre ord slik at arbeidet først og fremst har en verdi for minoritetene selv» (vår kursivering). En slik kritisk innfallsvinkel til bruken av inkluderingsbegrepet er også tema i delprosjekt 9. Det er ellers viktig å understreke at vi her bruker inkluderingsbegrepet i en videre forstand enn det er gjort i Stortingsmeldingen. Her forstås «inkludering» som en grunnleggende forutsetning for et demokratisk samfunn, til berikelse ikke bare for den enkelte minoritetsgruppe, men for alle. Dette illustreres godt gjennom delprosjektene (1, 7 og 8), hvor man har valgt å bruke ordet «dialog». Motsatsen til «inkludering», slik det brukes her, er ikke bare «ekskludering», men også «stigmatisering».

DELPROSJEKTER

Delprosjektene er avledet fra pågående prosjekter ved deltakermuseene. Prosjektene skal i størst mulig grad kunne gjennomføres på museenes egne premisser og som del av deres daglige virke.

1) DIALOG SOM METODE. INTERKULTURELT MUSEUM V/ ANDERS BETTUM OG GAZI ÖZCAN.
Basert på erfaringene fra de to siste storsatsningene ved Interkulturelt museum,Våre hellige rom (2007‐2014) og Norvegiska romá: Ett folk, mange stemmer (2014‐ ), ønsker vi å foreta en kritisk analyse av dialogmetoden som ligger til grunn for begge utstillinger. Til sammen har syv ulike minoritetsgrupper vært trukket inn i disse utstillingene, og fått bidra på alle nivåer i den grad de selv har ønsket og hatt kapasitet. Fordeler og ulemper ved metoden vil bli diskutert i lys av museologisk teori som et bidrag til diskusjonen om inkludering og demokratisering i norske museer. Resultatene fra prosjektet vil bli tatt inn i utstillingen «Oss og de andre – rasisme og fordommer i vår tid» som skal åpne i september 2016.
 –
2) DANNELSE OG MEDBORGERSKAP – MUSEET SOM KONTAKTSONE, ALTA MUSEUM V/EVA DAGNY JOHANSEN.
Ved å betrakte Alta museums lokalhistoriske samling og utstilling som en kontaktsone, kan nye relasjoner forhandles frem og ulike kunnskapssystemer synliggjøres. Begrepet «kontaksone» gjør det mulig å snakke om likheter og forskjeller mellom og innenfor ulike etniske grupper i nord, og dermed gi rom for langt mer sammensatte historier om Finnmark enn det den nasjonale historiefortellingen om regionen kan gi inntrykk av. Inkluderingsstrategier vil bli diskutert i lys av begrepene «dannelse» og «medborgerskap».
 –
3) VARANGERHUS – DET MANGFOLDIGE HUSET. VARANGER MUSEUM V/ KAISA MALINIEMI.
Det har vært påpekt at museets formidling først og fremst er en historisk fremstilling av materielle uttrykk, og at kvenenes kultur dermed fremstår som statisk. Med Varangerhus‐prosjektet som eksempel, vil vi presentere formidlingsstrategier som forener materialitet og historiefortelling med et relevant og representativ bilde av kvenenes levende kultur og kompleksiteten i det multikulturelle Varanger.
 –
4) INKLUDERING OG EKSKLUDERING I ET KULTURELT MANGFOLDIG FYLKE. GLOMDALSMUSEET V/MARI MØYSTAD
Museet har nylig utført arkivundersøkelser som viser hvordan noen kommuner i Hedmark systematisk nektet taterne å kjøpe tomt i perioden fra 1945‐1970. I dette prosjektet vil vi se videre på problemstillinger knyttet til ekskludering og inkludering av minoritetsgrupper. Bl.a. skal det undersøkes om det finnes lignende mekanismer for ekskludering i Hedmark i dag, f.eks. i forhold til flyktninger. Resultatene fra prosjektet skal inkorporeres i en ny permanent utstilling om det kulturelt mangfoldige Hedmark på Glomdalsmuseet.
 –
5) MANGFOLDSPERSPEKTIVET I INNSAMLINGSSTRATEGIER OG FORMIDLINGSPRAKSISER. AKERSHUSMUSEET V/ KIRSTEN LINDE
Prosjektet tar utgangspunkt i eldre samlinger og interiørutstillinger, der et mangfolds‐ og minoritetsaspekt har vært utgangspunkt for innsamling og formidling, samt i pågående samtidsprosjekter. Hvilke innsamlingsstrategier opptrer og hvordan kan resultatet tolkes? Hvilken innflytelse har formidlingspraksiser på innsamlingen? Formålet med analysen er å styrke museets inkluderingsstrategier. Resultatene vil bli videreført i Akershusmuseets store forskningsprosjekt om urbanisering som starter i 2015.
 –
6) BRUKARUNDERSØKING AV INTEGRERINGSTILTAKET INTERNASJONAL KAFÉ. RYFYLKEMUSEET V/ ANETTE OPHEIM
Sidan 2004 har Ryfylkemuseet arrangert Internasjonal kafé om lag 6 gonger i året. Målet er å skape dialog mellom innvandrarar og etniske nordmenn i Suldal. Kafeen er ein suksess, og prosjektet drøftar korleis det kan ha overføringsverdi på andre delar av vår verksemd. Undersøkinga er basert på kvalitative intervju med eit representativt utval av våre brukarar.
 –
7) MUSEUMSUTSTILLINGEN SOM ARENA FOR RELIGIONSDIALOG. PERSPEKTIVET MUSEUM V/ MARIANNE A. OLSEN
Hva innebærer det for et museum å være «dialogarena», og hvilke etiske og metodiske utfordringer skaper det i formidling av flerkulturelt, sensitivt materiale? Med utgangspunkt i materiale fra dokumentasjonsprosjektet «Det religiøse fellesskap», testes ulike formidlingsmetoder i utstillingen «Homo religiosus» på flerkulturelle klasser. Målet er å skape en alternativ arena for religionsdialog, der religionsviter Trude Fonneland fra UiT kobles inn som observatør og medforfatter av artikkel.
 –
8) MUSEALE «INKLUDERINGSSTRATEGIER», EN KRITISK ANALYSE. NORSK FOLKEMUSEUM V/THOMAS WALLE
I dette prosjektet vil museets arbeid med inkludering analyseres kritisk langs to akser: 1) I hvilken grad lykkes museet med å gjennomføre målene for inkludering, slik det formuleres i strategidokumenter og planverk? 2) Hva er de langsiktige konsekvensene av integreringsstrategiene? Teoretisk vil prosjektet lene seg på diskusjoner om «mainstreaming» slik det er formulert innenfor kjønnsforskningsfeltet som et gjennomgripende perspektiv i all offentlig virksomhet, og «othering» fra post‐koloniale studier.

NETTVERKETS ROLLE I PROSJEKTET

Mangfoldsnettverket skal gi museene et insentiv til å prioritere prosjektene. Nettverkskoordinator Anders Bettum vil fungere som prosjektleder som del av sin stilling ved Oslo Museum, og skal i samarbeid med arbeidsgruppa organisere arbeidsseminarer, fagkonferanse og publikasjon. Innkalling til første arbeidsseminar er allerede sendt ut, og vil finne sted 17.06.2015. To av arbeidsgruppas medlemmer har forskerkompetanse, og kan fungere som veiledere ved behov. Deltakerne oppfordres forøvrig til å bruke nettverket aktivt, og søke råd og veiledning hos hverandre.

INTERNASJONALT SAMARBEID

For å øke det faglige nivået på prosjektet, ønsker vi også å knytte oss opp mot internasjonale miljøer. Det er derfor opprettet kontakt med Kulturkontakt Nord, og prosjektleder deltok på deres konferanse om et «Flerkulturelt Norden» i Helsinki 26. november 2014. Kulturkontakt nord vil bli invitert til å delta på prosjektets arrangementer.

PROSJEKTSTATUS SOMMER 2016

Prosjektet skal resultere i en bok hvor ni museer (11 forfattere) bidrar med artikler om erfaringer fra egen institusjon (både gode og dårlige) om inkluderingsprosjekter og strategier ovenfor minoriteter. Dette blir en eksempelsamling, men også en metodebok for andre med  mindre erfaring. Redaktørene er: Anders Bettum, Thomas M. Walle og Kaisa Maliniemi. Boken kommer ut på Museumsforlaget 2017.

Tekst og illustrasjoner er gjengitt med tillatelse fra Oslo Museum.