PROFESJONER OG PROFESJONSETIKK

Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. Chicago: University of Chicago Press.

Alver, B.G., & Øyen, Ø. (1997). Forskningsetikk i forskerhverdag: Vurderinger og praksis. Oslo: Tano Aschehoug.

American Alliance of Museums (2012). Alliance Reference Guide: Developing an Institutional Code of Ethics. Hentet 09.07.2014, fra http://www.aam-us.org/docs/continuum/developing-a-code-of-ethics-final.pdf?sfvrsn=2.

Aristoteles  (1999). Den nikomakiske etikk. Oslo: Gyldendal.

Bestermann, T. (2006). Museum Ethics. I S. Macdonald (Red.), A Companion to museum studies (s. 431–441). Malden, Mass.: Blackwell Pub.

Borge, A.I.H. (2003). Psykologi og forskningsetikk: Kan deltagelse i forskningsprosjekt gi psykiske skader? I K.W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 93–108). Oslo: Gyldendal akademisk.

Boyd, W.L. (1991/2012). Museum Accountability: Laws, Rules, Ethics, and Accreditation. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift (s. 61–71). Lanham: Altamira Press.

Boylan, P.J. (2006). The Museum Profession. I S. Macdonald (Red.), A Companion to museum studies (s. 415–430.). Malden, Mass.: Blackwell Pub.

Bradburne, J.M. (2011). Visible listening: Discussion, debate and governance in the museum. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics. Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 275–284). London: Routledge.

Brurås, S. (2012). Vær varsom – og dristig! I G. Hjeltnes & M.M. Warmedal (Red.), Gravende journalistikk: Metode, prosess og etikk (s. 312–326). Oslo: Gyldendal akademisk.

Christoffersen, S.A. (1994). Handling og dømmekraft. Etikk i lys av kristen kulturarv. Oslo: Tano.

Christoffersen, S.A. (1999). Etikk, eksistens og modernitet: Innføring i Løgstrups tenkning. Oslo: Tano Aschehoug.

Christoffersen, S.A. (2005). Profesjoner og profesjonsetikk – hva er det? I S.A. Christoffersen & T. Wyller (Red.), Profesjonsetikk: Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker (s. 17–39). Oslo: Universitetsforlaget.

Christoffersen, S.A., & Wyller, T. (2005). Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Cossons, N. (1994). Scholarship or self-indulgence? I G. Kavanagh (Red.), Museum provision and professionalism (s. 237–246). London: Routledge.

Dean, D.K. (1997). Ethics and museums exhibitions. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 218–224). London and New York: Routledge.

Edson, G. (1997a). Ethics and duty. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 54–72). London and New York: Routledge.

Edson, G. (1997b). Ethics and museums. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 36–53). London and New York: Routledge.

Edson, G. (1997c). Ethics and the museum community. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 90–106). London and New York: Routledge.

Edson, G. (1997d). Ethics and the profession. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 18–35). London and New York: Routledge.

Edson, G. (1997e). Ethics and truth. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 73–89). London and New York: Routledge.

Edson, G. (1997f). Museum Ethics. London: Routledge.

Edson, G. (1997g). Ethics as a code. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 107–126). London and New York: Routledge.

Eide, S.B. (2008). Profesjonsetikkens basis. En drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene Forskning 01/08, 30–53. Hentet 10.04.2013, fra http://www.fo.no/getfile.php/Filer/01%20FO-sentralt%20filer/Sosionomene/Sosionombok%202010/02%20Sosionomboka.pdf.

Eide, S.B., Grelland, H.H., Kristiansen, A., Sævereid, H.I., & Aasland, D. (2003). Fordi vi er mennesker: en bok om samarbeidets etikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Eide, S.B., & Skorstad, B. (2005). Etikk – utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Engelstad, F. (1999). Sannhet i forskning – Noen metodeproblemer. I N.-D. n. f. komiteer (Red.), Etikk og metode. NESH-seminar på Utstein kloster 22.–23.september 1998 (s. 23–36). Oslo: NESH.

Fleming, D., Paine, C., & Rhodes, J.  (Red.).(1993). Social history in museums: A handbook for professionals. London: HMSO.

Fredwall, T. (2014). Murer og moral: Et bidrag til forståelsen av fengselsbetjenters profesjonsmoral (PhD-avhandling). Kristiansand: Universitet i Agder.

Gardner, J.B. (2011). Ethical, entrepreneurial or inappropriate? Business practices in museums. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics. Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 285–297). London: Routledge.

Grimen, H. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget.

Grimen, H. (2006). Profesjon og profesjonsmoral. Oslo: Senter for profesjonsstudier.

Grimen, H. (2008a). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L.I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71–86). Oslo: Universitetsforlaget.

Grimen, H. (2008b). Profesjon og profesjonsmoral. I A. Molander & L.I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 144–160). Oslo: Universitetsforlaget.

Grimen, H. (2008c). Profesjon og tillit. I A. Molander & L.I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 197–215). Oslo: Universitetsforlaget.

Grung, M.E., & Nagell, H.W. (2003). Trenger vi forskningsetiske retningslinjer? I K.W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 75–92). Oslo: Gyldendal akademisk.

Halsaa, B., & Hellum, A. (2010). Rettferdighet – en dyd av nødvendighet. I B. Halsaa & A. Hellum (Red.), Rettferdighet (s. 9–48). Oslo: Universitetsforlaget.

Hein, H. (2011). The responsibility of representation: A feminist perspektive. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics. Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 112–126). London: Routledge.

Hellandsjø, K. (2012). Conversations on Museum Ethics. Oslo: Henie Onstad Art Centre.

Henriksen, J.-O. (1997). Grobunn for moral: Om å være moralsk subjekt i en postmoderne kultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Henriksen, J.-O., & Pabst, K. (2013). Uventet og ubedt: Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro. Oslo: Universitetsforlaget.

Henriksen, J.-O., & Vetlesen, A.J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal akademisk.

ICOMs museumsetiske regelverk. (2011). Oslo: Norsk kulturråd.

Institute of Museum Ethics (2014). Defining museum ethics. Hentet 28.06.2014, fra http://museumethics.org/about/.

Janes, R.R. (2009). Museums in a troubled world: Renewal, irrelevance or collapse? London: Routledge.

Johansen, K.E., & Vetlesen, A.J. (1996). Etikk – i historie og samtid. Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, K.E., & Vetlesen, A.J. (2009). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Jonas, H. (1979). Das Prinzip Verantwortung: Versuch einer Ethik für die technologische Zivilisation. Frankfurt am Main: Insel-Verlag.

Jonas, H. (1999). Ansvarets princip: Udkast til en etik for den teknologiske civilisation. København: Hans Reitzel.

Kant, I. (1785/2002). Groundwork for the metaphysics of morals. New haven: Yale university press.

Kavanagh, G. (1991). The museums profession and the articulation of professional self-consciousness. I G. Kavanagh (Red.), The museums profession: Internal and external relations (s. 39–55). Leicester: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (1994). Museum provision and professionalism. London: Routledge.

Knell, S.J., MacLeod, S., & Watsen, S. (Red.). (2007). Museum revolutions: How museums change and are changed. London: Routledge.

Landry, J. (1997). Ethics and public programs. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 227–236). London and New York: Routledge.

Leer-Salvesen, P. (2011). Erfaringenes plass. Fader Paul: festskrift til Paul Leer-Salvesen (s. [16]–20). Kristiansand: Portal.

Lindqvist, S. (2001). Museums, Courage and Morals. I P.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 194–211). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Marstine, J. (2006). New museum theory and practice: An introduction. Malden, Mass.: Blackwell.

Marstine, J. (2011a). The contingent nature of the new museums ethics. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics: Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum (s. 477). London: Routledge.

Marstine, J. (2011b). Preface. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics. Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum (s. xxiii–xxv). London: Routledge.

Marstine, J. (2011c). The Routledge companion to museum ethics: Redefining ethics for the twenty-first century museum. London: Routledge.

Marstine, J. (2013). Situated revelations: Radical transparency in the museum. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. 1–23). London og New York: Routledge.

Marstine, J., Bauer, A.A., & Haines, C. (2013a). New directions in museum ethics. London: Routledge.

Marstine, J., Bauer, A., & Haines, C. (2013b). Preface. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. xvii–xxi). London og New York: Routledge.

Meijer-van Mensch, L. (2013). New challenges, new priorities: Analyzing ethical dilemmas from a stakeholder’s perspective in the Netherlands. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. 40–55). London og New York: Routledge.

Museums, Ethics and Social Justice (2012). Museums, Ethics and Social Justice (videoklipp). Hentet 27.02.2013, fra http://www.youtube.com/watch?v=tdMpN-tBGEo.

Nortvedt, P. (2005). Arbeidsnotat. Profesjonsetikkens grunnlag. Hentet 24.01.2013, fra http://www.hioa.no/Om-HiOA/node_7939/filer-sps/arbeidsnotater/7-2005-Nortvedt-profesjonsetikkens-grunnlag.

Nortvedt, P. (2006). Følelser og fornuft: Etisk teoridebatt med relevans for helsefagene. I Å. Slettebø & P. Nortvedt (Red.), Etikk for helsefagene (s. 35–49). Oslo: Gyldendal akademisk.

Nortvedt, P. (2008). Profesjon og paternalisme. I A. Molander & L.I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 251–260). Oslo: Universitetsforlaget.

Nortvedt, P., & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk.

Nyeng, F. (1999). Etiske teorier: En systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Bergen: Fagbokforlaget.

Ocello, C.B. (2011). Beeing responsive to be responsible: Museums and audience. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics: Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 188–201). London: Routledge.

Pabst, K. (2014). Mange hensyn å ta – mange behov å avveie. Om moralske utfordringer museumsansatte møter i arbeidet med følsomme tema (PhD-avhandling). Kristiansand: Universitet i Agder.

Phelan, M. (2006/2012). Legal and Ethical Considerations in Museum Acquisitions. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 412–430). Lanham: Altamira Press.

Pimple, K.D. (1995). General Issues in Teaching Research Ethics. I R.L. Penslar (Red.), Research ethics: Cases and materials (s. 3–12). Bloomington: Indiana University Press.

Repstad, P. (2002). De nære ting: Om det å utdanne, bygge og forske på profesjoner. I A.M. Støkken & B. Nylehn (Red.), De Profesjonelle: Relasjoner, identitet og utdanning (s. 199–216). Oslo: Universitetsforlaget.

Samuelsen, E.-K. (2012). Krenkelsens mange ansikter: En vei til kjærlighetens etikk. I R. Thorsen, K.S. Mæhre, K. Martinsen & A. Sjøbu (Red.), Fortellinger om etikk (s. 141–160). Bergen: Fagbokforlaget.

Sandell, R. (2011). On ethics, activism and human rights. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics: Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 129–145). London: Routledge.

Senter for profesjonsstudier (2012). Debatt. Hentet 12.04.2012, fra http://www.hio.no/Enheter/Senter-for-profesjonsstudier-SPS/Profesjonsetisk-nettverk/Debatt.

Silvén, E., & Björklund, A. (2006). Att spåra det svåra. I E. Silvén & A. Björklund (Red.), Svåra saker (s. 5–20). Stockholm: Nordiska museets förlag.

Slettebø, Å. (2012).En fenomenologisk inngang til profesjonsetikken: Tillit i praksis – forutsetning eller fortjeneste? Nordisk sygeplejeforskning 02/02, 145–155.

Stark, J.C. (2011). The art of ethics: Theories and applications to museums practice. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics: Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 26–40). London: Routledge.

Stenvold, H. og Mølmann, N. P. (2016) «“Gråsoner” og “vrengte hjerter?”: Tidsvitner og arkivmateriale som kilder til historieforskning på museum», Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn, Oslo: Norsk ICOM (81-98).

Svensson, L.G. (2008). Profesjon og organisasjon. I A. Molander & L.I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 130–143). Oslo: Universitetsforlaget.

Todd, S. (2003). Learning from the Other. Lévinas, Psychoanalysis, and Ethical Possibilities in Education. New York: State University of New York Press.

Tranøy, K.E. (1998). Det åpne sinn: moral og etikk mot et nytt årtusen. Oslo: Universitetsforlaget.

Tønsberg, K. (2009). Etiske dilemma ved forskning på sine egne kolleger. I A. Halvorsen, H.C.G. Johnsen & P. Repstad (Red.), Å forske blant sine egne: Universitet og region – nærhet og uavhengighet (s. 268–283). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Vetlesen, A.J. (1994). Perception, empathy, and judgement: An inquiry into the preconditions of moral performance. University Park, Pa.: Pennsylvania State University Press.

Vetlesen, A.J. (2007). Hva er etikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Vetlesen, A.J. (2008). Freundschaft in der Aera des Individualismus. I A. Honneth & B. Rössler (Red.), Von Person zu Person: Zur Moralität persönlicher Beziehungen. (s. 168–210). Frankfurt am Main: Suhrkamp Verlag.

Vetlesen, A.J. (2010). Tillitens forrang. Nytt norsk tidsskrift 3/2010, s. 325–329

Vetlesen, A.J., & Henriksen, J.-O. (2003). Moralens sjanser i markedets tidsalder: Om kulturelle forutsetninger for moral. Oslo: Gyldendal akademisk.

Vetlesen, A.J., & Nortvedt, P. (1996a). Empati, persepsjon og dømmekraft. I A.J. Vetlesen & P. Nortvedt (Red.), Følelser og moral (s. 62–116). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Vetlesen, A.J., & Nortvedt, P. (1996b). Følelser og moral. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Vetlesen, A.J., & Nortvedt, P. (1996c). Føleser og nærhetsetikk. I A.J. Vetlesen & P. Nortvedt (Red.), Følelser og moral (s. 158–214). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Wood, A.W. (2008). Kantian ethics. Cambridge: Cambridge university press.

Wong, A.S. (2013). Ethical issues of social media in mueums: A case study. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.),  New directions in Museum Ethics (s. 24–39). London og New York: Routledge.

Woollard, V. (2006). Unsettled Profession. I C. Lang, J. Reeve & V. Woollard (Red.), The Responsive museum: Working with audiences in the twenty-first century (s. 211–222). Aldershot: Ashgate.

RELEVANTE TEORIER

Deranty, J.-P. (2009). Beyond communication: a critical study of Axel Honneth’s social philosophy (Vol. 7). Leiden: Brill.

Dilthey, W. (1900/2003). The developments of hermeneutics. I P. Strydom & G. Delanty (Red.), Philosophies of social science: The classic and contemporary readings (s. 99–101). Maidenhead: Open University Press.

Grimen, H. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget.

Hansteen, H.M. (2010). Axel Honneth – anerkjenningskamp og demokrati. I J. Pedersen (Red.), Moderne politisk teori (s. 206–225). Oslo: Pax.

Honneth, A. (1995). The struggle for recognition: The moral grammar of social conflicts. Cambridge: Polity Press.

Honneth, A. (2003). Behovet for anerkendelse: En tekstsamling. København: Hans Reitzel.

Honneth, A. (2009). Mellom Aristoteles og Kant: Skisse til anerkjennelsens moral. Agora. Journal for metafysisk spekulasjon., (4), 159–176.

Honneth, A. (2010). Das Ich im Wir. Frankfurt am Main: Suhrkamp.

Honneth, A. (2012). «Nach Weltuntergang»: Zur Sozialteori von Jan Philipp Reemtsma. I U. Bielefeld, H. Bude & B. Greiner (Red.), Gesellschaft – Gewalt – Vertrauen: Jan Philipp Reemtsma zum 60. Geburtstag (s. 246–266). Hamburg: Hamburger edition.

Honneth, A., & Holm-Hansen, L. (2008). Kamp om anerkjennelse: Om de sosiale konfliktenes moralske grammatikk. Oslo: Pax.

Honneth, A., & Rössler, B. (2008). Von Person zu Person. Frankfurt am Main: Suhrkamp.

Lévinas, E. (1993). Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug.

Lévinas, E. (1996). Totalitet og uendelighed: Et essay om exterioriteten. København: Hans Reitzel.

Lipsky, M. (2010). Street-level bureaucracy: Dilemmas of the individual in public services. New York: Russell Sage Foundation.

Lucas, C. (2000). Contextual Ethics. Hentet fra www.calresco.org/lucas/context.htm website:.

Lysaker, O. (2010). Sårbar kropp – verdig liv: Anerkjennelseskampers eksistensielle kosmopolitikk. Oslo: Universitetet i Oslo.

Løgstrup, K.E. (1993). Norm og spontanitet: Etik og politik mellem teknokrati og dilettantokrati. Copenhagen: Gyldendal.

Løgstrup, K.E. (2000). Den etiske fordring. Oslo: Cappelen Damm.

Mathisen, P., & Kristiansen, A. (2005). Etiske retningslinjer i profesjonelle veiledningsforhold. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 89/ 3, 221–230.

Meijer-van Mensch, L. (2013). New challenges, new priorities: Analyzing ethical dilemmas from a stakeholder’s perspective in the Netherlands. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. 40–55). London og New York: Routledge.

Nussbaum, M.C. (1999). Sex & social justice. New York: Oxford University Press.

Pabst, K. (2016). «Fra ICOMs etiske regelverk mot en ny museumsetikk?», Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn, Oslo: Norsk ICOM (119-134).

Popper, K.R. (1976). Logik der Forschung (6 utg.).

Schibbye, A.-L.L. (2009). Relasjoner: Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken: Sinn – kropp – samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk.

Taylor, C. (1989). Sources of the self: The making of the modern identity. Cambridge: Cambridge University Press.

Todd, S. (2003). Learning from the Other. Lévinas, Psychoanalysis, and Ethical Possibilities in Education. New York: State University of New York Press.

Vetlesen, A.J. (1994). Perception, empathy, and judgement: An inquiry into the preconditions of moral performance. University Park, Pa.: Pennsylvania State University Press.

Vetlesen, A.J. (2007). Hva er etikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Vetlesen, A.J. (2008). Freundschaft in der Aera des Individualismus. I A. Honneth & B. Rössler (Red.), Von Person zu Person: Zur Moralität persönlicher Beziehungen. (s. 168–210). Frankfurt am Main: Suhrkamp Verlag.

Vetlesen, A.J. (2010). Tillitens forrang. Nytt norsk tidsskrift 3/2010, s. 325–329

Vetlesen, A.J., & Henriksen, J.-O. (2003). Moralens sjanser i markedets tidsalder: Om kulturelle forutsetninger for moral. Oslo: Gyldendal akademisk.

Vetlesen, A.J., & Nortvedt, P. (1996a). Empati, persepsjon og dømmekraft. I A.J. Vetlesen & P. Nortvedt (Red.), Følelser og moral (s. 62–116). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Vetlesen, A.J., & Nortvedt, P. (1996b). Følelser og moral. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Vetlesen, A.J., & Nortvedt, P. (1996c). Føleser og nærhetsetikk. I A.J. Vetlesen & P. Nortvedt (Red.), Følelser og moral (s. 158–214). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

MUSEER SOM SAMFUNNSAKTUELLE INSTITUSJONER

Amundsen, A.B. (1998). Samarbeid mellom museer og universitet? Noen refleksjoner i møte med utredningen «Samtiden og museene». Dugnad, (24), 49–63.

Amundsen, A.B., & Brenna, B. (2003). Museer og museumskunnskap. Et innledende essay. I A.B. Amundsen, B. Rogan & M.C. Stang (Red.), Museer i fortid og nåtid: Essays i museumskunnskap (s. 9–24). Oslo: Novus.

Amundsen, A.B., Rogan, B., & Stang, M.C. (2003). Museer i fortid og nåtid: Essays i museumskunnskap. Oslo: Novus.

Anderson, G. (2012). Reinventing the museum: The evolving conversation on the paradigm shift. Lanham, Md.: AltaMira press.

Bennett, T. (2004a). Pasts beyond memory: Evolution, museums, colonialism. London: Routledge.

Bennett, T. (2004b). That those who run may read. I E. Hooper-Greenhill (Red.), The Educational Role of the Museum (s. 241–154). London: Routledge.

Berkaak, O.A. (2002). Samtidsdokumentasjon: En spøkelseshistorie. I A. Johansen, K.G. Losnedahl & H.-J. Ågotnes (Red.), Tingenes tale: Innspill til museologi (s. 183–191). Bergen: Bergen museum.

Bienkowski, P. (2016). How to change into a participatory museum and gallery: Learning from Our Museum programme. London: Paul Hamlyn Foundation. Tilgjengelig fra: http://www.phf.org.uk/wp-content/uploads/2016/07/Our-Museum-Report_April-2016-double-page.pdf (06.10.2016).

Bond, J., Coleman, P., & Peace, S. (1993). Ageing in society: An introduction to social gerontology. London: Sage Publications.

Bornat, J. (1994). Reminiscence reviewed: Evaluations, achievements, perspectives. Buckingham: Open University Press.

Brekke, Å.A. (2010a). Jo fleire kokkar, jo betre søl: Medverknad i arkiv, bibliotek og museum (Vol. 62). Oslo: Norsk kulturråd.

Brenna, B., Moser, I., & Refseth, N. (1994). Vitenskap: Kulturen uten kultur? Vitenskapens tabuer i en postmoderne verden. ARR. Idéhistorisk tidsskrift, (1/1994), 26–35.

Dilthey, W. (1900/2003). The developments of hermeneutics. I P. Strydom & G. Delanty (Red.), Philosophies of social science: The classic and contemporary readings (s. 99–101). Maidenhead: Open University Press.

Dodd, J.,  Jones, C., Jolly, D., & Sandell, R. (2010). Challinging visitors perceptions in the museum. I R. Sandell, J. Dodd & R. Garland-Thomson (Red.), Re-presenting disabiliy. Activism and agency in the museum. (s. 92–111). London: Routledge.

Engelstad, F. (1999). Sannhet i forskning – Noen metodeproblemer. I N.-D. n. f. komiteer (Red.), Etikk og metode. NESH-seminar på Utstein kloster 22.–23.september 1998 (s. 23–36). Oslo: NESH.

Eriksen, A. (1995a). Det romantiske prinsipp i folkloristisk forskning. Nord nytt, 60, 25–37.

Eriksen, A. (2009). Museum: En kulturhistorie. Oslo: Pax.

Franco, B. (2006). Public History and Civic Dialogue. OAH Newsletter (s. 2).

Gorbey, K.C. (2001). What Constitutes Success? I P.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 132–142). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Ham, S.H. (2004). Cognitive psykology and interpretation. I E. Hooper-Greenhill (Red.), The Educational Role of the Museum (s. 161–171). London: Routledge.

Hammarlund-Larsson, C., Nilsson, B.G., & Silvén, E. (2004). Samhällsideal och framtidsbilder: Perspektiv på Nordiska museets dokumentation och forskning. Stockholm: Carlsson i samarbete med Nordiska museet.

Hodne, B. (1999). Nasjonalkultur og nasjonal identitet. I K. Aukrust & A. Eriksen (Red.), Kunnskap om kultur: Folkloristiske dialoger (s. 9–24). Oslo: Novus.

Holmesland, H., Slettvåg, S. & Frøyland, M. (2006). Litt om prosjektet BRUDD. ABM-skrift Brudd: om det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle (Vol. 26, s. 6–18). Oslo: Norsk kulturråd.

Holmesland, H. (2006). ABM-skrift Arkivene, bibliotekene, museene & de nasjonale   minoritetene (Vol. 25). Oslo: Norsk kulturråd.

Holmesland, H. (2013). Museenes samfunnsrolle. Hentet 08.05.2014, fra http://kulturradet.no/documents/10157/373302/Museenes+samfunnsrolle+Holmesland+2013.pdf.

Husabø, M. (2012). Medvitne val eller tilfeldige handlingar? Ein samanliknade studie av De Heidbergske Samlinger – Sogn Folkemuseum og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Hylland Eriksen, T. (2004). Kampen om fortiden: Et essay om myter, identitet og politikk. Oslo: Aschehoug.

Janes, R.R. (2012). Museum, Corporatism and the Cicil Society. I B.M. Carbonell (Red.), Museum studies: an anthology of contexts (s. 549–561). Chicester: Wiley-Blackwell.

Jensen, B.E. (2010). Hvad er historie. København: Akademisk forlag.

Jensen, I., & Swensen, G. (2007). Museene og samtidsdokumentasjon. I B. Fjellheim & A.-S. Hjemdahl (Red.), Inn i et nytt årtusen: Museene og samtiden (s. 23–50). Oslo: Novus.

Johansson, E., (Red.) 2016. New Approaches NOW – From Museum Education to Audience Engagement. Med bidrag av Jokela, J., Bourke, M., McMaster, L., Thomas, S., Shutzberg, J. og Mäki-Petäjä, K. Helsinki: The Finnish Association for Museum Education Pedaali. Tilgjengelig fra: http://pedaali.fi/en/publications

Johnsen, B.E., & Pabst, K. (Red.). (2011). Formidling: Bruk og misbruk av historie. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kavanagh, G. (1995). Museums in partnership. I E. Hooper-Greenhill (Red.), Museum, Media, Message (s. 124–134). London: Routledge.

Knell, S.J., MacLeod, S., & Watsen, S. (Red.). (2007). Museum revolutions: How museums change and are changed. London: Routledge.

Lagerkvist, C. (2006). Empowerment og anger: Learning how to share ownership of the museum. Museum and Society, (4), 52–68.

Lang, C., Reeve, J., & Woollard, V. (2006). The Responsive museum: Working with audiences in the twenty-first century. Aldershot: Ashgate.

Marstine, J. (2006). New museum theory and practice: An introduction. Malden, Mass.: Blackwell.

Marstine, J. (2011a). The contingent nature of the new museums ethics. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics: Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum (s. 477). London: Routledge.

Marstine, J. (2011b). Preface. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics. Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum (s. xxiii–xxv). London: Routledge.

Marstine, J. (2011c). The Routledge companion to museum ethics: Redefining ethics for the twenty-first century museum. London: Routledge.

Marstine, J. (2013). Situated revelations: Radical transparency in the museum. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. 1–23). London og New York: Routledge.

Marstine, J., Bauer, A.A., & Haines, C. (2013a). New directions in museum ethics. London: Routledge.

Marstine, J., Bauer, A., & Haines, C. (2013b). Preface. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. xvii–xxi). London og New York: Routledge.

Maurstad, A., & Hauan, M.A. (Red.). (2012). Museologi på norsk – universitetesmuseenes gjøren. Trondheim: Akademika forlag.

Murphy, Bernice L.  (Red.) (2016) Museum, Ethics and Cultural Heritage, London: Routledge.

Museums, Ethics and Social Justice (2012). Museums, Ethics and Social Justice (videoklipp). Hentet 27.02.2013, fra http://www.youtube.com/watch?v=tdMpN-tBGEo.

Naguib, S.-A. (2004). The Aesthetics of Otherness in Museums of Cultural History. Tidsskrift for kulturforskning, 3, (5–21.

Newmann, A., & McLean, F. (2002). Arkitectures of inclusion: Museums, galleries and inclusive communities. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality. (s. 56–68). London: Routledge.

Norsk Folkemuseum (2013). Norsk Etnologisk Granskning. Spørreliste nr. 203. Hentet 28.05.2013, fra  http://www.norskfolkemuseum.no/no/Forskning/Norsk-etnologisk-gransking/Alle-undersokelser/NEGs-Sporrelister.

Ocello, C.B. (2011). Beeing responsive to be responsible: Museums and audience. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics: Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 188–201). London: Routledge.

Ohman Nielsen, M.-B. (2011). Mennesker i historie, historie i mennesker. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. (s. 269–295). Oslo: Universitetsforlaget.

Ohman Nielsen, M.-B.O. (2004). Historiebevissthet og erindringsspor. I S. Ahonen (Red.), Hvor går historiedidaktikken? (Vol. 8, s. 211–228). Trondheim: Historiedidaktik i Norden.

Pabst, K. (2014). Mange hensyn å ta – mange behov å avveie. Om moralske utfordringer museumsansatte møter i arbeidet med følsomme tema (PhD-avhandling). Kristiansand: Universitet i Agder.

Pabst, K., Johansen, E. D. og Ipsen, M. (2016). «Museer som aktive samfunnsaktører», Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn, Oslo: Norsk ICOM (7-14).

Paulisch, S. (2008). Unsere Gegenwart für die Zukunft. Das Museumsnettwerk SAMDOK: 30 Jahre Gegenwartsdokumentation in Schweden. Magister Artium, Humboldt-Universität, Berlin.

Reeve, J. (1996). Making the History Curriculum. I G. Kavanagh (Red.), Making Histories in Museums (s. 228–239). London: Leicester University Press.

Repstad, P. (2000). Formidlet til det ugjenkjennelige – en kommentar. I H.W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT – i kulturforskningens tegn. En antologi. (s. 122–125). Oslo: Pax.

Rosenzweig, R., & Thelen, D. (1998). The presence of the past: Popular uses of history in American life. New York: Columbia University Press.

Ross, M. (2004). Interpreting the new museology. Museum and Society, 2, 84–103.

Ruyter, K.W. (2003). Forskningsetikkens spede begynnelse og tilblivelse: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. I K.W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk: Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 18–38). Oslo: Gyldendal akademisk.

Pouw, P.J.M. (1997). Ethics and training. I G. Edson (Red.), Museum Ethics (s. 158–165). London and New York: Routledge.

Samis, P. (2008/2012). The Exploded Museum. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 303–314). Lanham: Altamira Press.

Sandell, R. (2002a). Museums and the combating og social inequality: Roles, responsibilities, resistance. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality. (s. 3–23). London: Routledge.

Sandell, R. (2002b). Museums, society, inequality. London: Routledge.

Sandell, R. (2007). Museums, prejudice and the reframing of difference. London: Routledge.

Sandell, R. (2011). On ethics, activism and human rights. I J. Marstine (Red.), The Routledge Companion to Museum Ethics: Redefining Ethics for the Twenty-First-Century Museum. (s. 129–145). London: Routledge.

Sandell, R. (2012). Museums as Agents of Social Inclusion. I B.M. Carbonell (Red.), Museum studies: an anthology of contexts (s. 562–574). Chicester: Wiley-Blackwell.

Sandell, R., Dodd, J., & Garland-Thomson, R. (Red.). (2010). Re-presenting disability: Activism and agency in the museum. London: Routledge.

Scott, C. (2002). Measuring social value. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality. (s. 41–55). London: Routledge.

Silverman, L.H. (2002). The therapeutic potential of museums as pathways to inclusion. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality. (s. 69–83). London: Routledge.

Simon, N. (2009/2012). Principles of Participation. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 330–350). Lanham: Altamira Press.

Slettan, D. (1994). Minner og kulturhistorie: Teoretiske perspektiver (Vol. nr. 4). Trondheim: Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Storeide, A.H. (2011). «Han vet at det er sant, for han har vært der» – tidsvitner som historieformidlere. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. (s. 105–122). Oslo: Universitetsforlaget.

Stugu, O.S. (2008). Historie i bruk. Oslo: Samlaget.

Svanberg, F. (Red.). (2010). The Museum as Forum and Actor. Stockholm: The Museum of National Antiques.

Swensen, G. (1998). Nåtida, museene og samarbeidsformer: Kommentar til Arne Bugge Amundsens innlegg. Dugnad, 24, 64–68.

Syse, H. (2011). Historieforståelse og holocaust i Kunnskapsløftet. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. (s. 26–46). Oslo: Universitetsforlaget.

Tøndberg, B. (2013). The Dangerous Museum: Participatory practices and controversy in museums today. Nordisk museologi, (2), 3–16.

University of Leicester (2013). Museum and Society. Hentet 14.02.2013, fra http://www2.le.ac.uk/departments/museumstudies/museumsociety,

Vestheim, G. (1994). Museum i eit tidsskifte (Vol. 4/94). Hamar: Østlandsforskning.

Westman, A. (2001). Museums as Vehicles in the Creation of Identity IP.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 169–174). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Witcomb, A. (2003). Re-imagining the museum: Beyond the mausoleum. London: Routledge.

Witcomb, A. (2012). Interactivity in Museums. The Politics of Narrative Style. I B.M. Carbonell (Red.), Museum studies: An anthology of contexts (s. 580–589). Chicester: Wiley-Blackwell.

Ågren, P.-U. (2001a). Comments and reflections. I P.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 266–347). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Ågren, P.-U. (Red.). (2001b). Museum 2000. Confirmation or Challenge? Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

ARBEID MED FØLSOMME TEMA OG TRAUMATISKE MINNER

Antze, P., & Lambek, M. (1996). Tense past: Cultural essays in trauma and memory. New York: Routledge.

Bildung, B.f.p. (1996). Die Wehrmachtsausstellung: Dokumentation einer Kontroverse. Dokumentation der Fachtagung in Bremen am 26. Februar 1996 und der Bundestagsdebatte am 13. März und 24. April 1996.

Boll, B. (1999). Kriegssouvenirs. Rekonstruktion von Geschichtserfahrung als intergenerationelles Projekt. I H.I.f. Sozialforschung (Red.), Eine Ausstellung und ihre Folgen. Zur Rezeption der Ausstellung «Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944». (s. 163–183). Hamburg: Hamburger Edition.

Bonnell, J. & Simon, R.I. (2007). «Difficult» exhibitions and intimate encounters. Museum and Society, (5/2), 65–85.

Bressey, C., & Wareham, T. (2010). Reading the London Sugar & Slavery Gallery. London: London Sugar & Slavery Gallery.

Brudd: om det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle. (2006). (Vol.  26). Oslo: Norsk kulturråd.

Brurås, S. (2012). Vær varsom – og dristig! I G. Hjeltnes & M.M. Warmedal (Red.), Gravende journalistikk: Metode, prosess og etikk (s. 312–326). Oslo: Gyldendal akademisk.

Cameron, F., & Kelly, L. (Red.) (2010). Hot Topics, Public Culture, Museums. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars.

Campbell, R., & Conway, M.A. (1995). Broken memories: Case studies in memory impairment. Oxford: Blackwell.

Carnegie, E. (2006). «it wasn’t all bad»: Representations of working class cultures within social history museums and their impacts on audiences. Museum and Society, (4), 69–83.

Christianson, S.A. (1997). Traumatiske erindringer. København: Hans Reitzels Forlag.

Conway, J.K. (1999). When memory speaks: Exploring the art of autobiography. New York: Vintage Books.

Conway, M. (1997). Past and present: recovered memories and false memories. I M. Conway (Red.), Recovered Memories and False Memories (s. 150–191). Oxford: Oxford University Press.

Conway, M.A. (1992). Theoretical perspectives on autobiographical memory. Dordrecht: Nijhoff.

Die Bundesregierung (2010). Zeitzeugenberichte zur Kultur und Geschichte der Deutschen im ôstlichen Europa. Ein Dokumentationsprojekt zum Erinnerungstransfer. Hentet 11.06.2013, fra http://www.bundesregierung.de/Content/DE/Artikel/BKM/zeitzeugenberichte-zur-kultur-und-geschichte-der-deutschen-im-oestlichen-europa.html.

Die Zeit (2004a, mai). Intervju med N.N. Hentet 11.06.2009, fra http://images.zeit.de/text/2004/05/Wehrmacht.

Die Zeit (2004b, 22.01.). Intervju og diskusjonsrunde om Wehrmacht-utstillingen, s. 5.

Edwards, E., Gosden, C., & Phillips, R. (Red.). (2006). Sensible objects: Colonialism, museums and material culture. Oxford: Berg.

Eide, B. & Aanesen, E. (2008). Nasjonens barn. Oslo: Conflux.

Eriksen, A. (1995b). Å forske i det ubehagelige. Journal of Norwegian Folklore Studies, 1–9.

Eriksen, A. (1999). Selvbiografier mellom minne og historie. I K. Aukrust & A. Eriksen (Red.), Kunnskap om kultur: Folkloristiske dialoger (s. 70–86). Oslo: Novus..

Forsorgsmuseet (2002). «Du skal ikke tenke paa din Far og Mor» (utstillingskatalog). Svendborg: Forsorgsmuseet.

Forsorgsmuseet (2013). Velkommen til børnehjem.nu på Forsorgsmuseet og Svendborg Museum. Hentet 21.09.2013, fra http://www.boernehjem.dk.

Godhavsdrengene (2013). Godhavnsdrengen: Foreningen for børnehjemsbørn. Hentet 08.05.2013, fra www.godhavnsdrengene.dk.

Greiner, B. (1999). Bruch-Stücke. Sechs westdeutsche Beobachtungen nebst unfertigen Deutungen. I H.I.f. Sozialforschung (Red.), Eine Ausstellung und ihre Folgen: Zur Rezeption der Ausstellung «Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944». (s. 15–86). Hamburg: Hamburger Edition.

Gustavsson, A. (2001). Att forska om andras sorg. Tradisjon. Tidsskrift for folkloristikk., 2/2001, 31–40.

Hamburger Institut für Sozialforschung, H.I.f. (1996). Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944. Ausstellungskatalog. 222 s. Hamburg: H.I.f. Sozialforschung.

Hamburger Institut für Sozialforschung, H.I.f. (2002). Verbrechen der Wehrmacht: Dimensionen eines Vernichtungskrieges 1941–1944. 649 s. Hamburg: H.I.f. Sozialforschung.

Hamburger Institut für Sozialforschung, H.I.f. (2006). Projekte, Veranstaltungen, Veröffentlichungen 2006–2009. Hamburg: H.I.f. Sozialforschung.

Hamburger Institut für Sozialforschung, H.I.f. (Red.). (1998). Besucher einer Ausstellung. Die Ausstellung «Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944» in Interview und Gespräch. Hamburg: Hamburger Edition.

Hamburger Institut für Sozialforschung, H.I.f. (Red.), (1999). Eine Ausstellung und ihre Folgen. Zur Rezeption der Ausstellung «Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944». Hamburg: Hamburger Edition.

Hamburger Institut für Sozialforschung (2013). Ûber uns. Hentet 21.06.2013, fra http://www.his-online.de/ueber-uns/.

Hamran, O., & Lange, E. (2012). Et lite stykke Helse-Norge. Portrett av helsesenterert for papirløse migranter. Oslo: Norsk teknisk museum.

Hamran, O., & Lange, E. (2013). Overgrep på museum. Musealisering av personlige beretninger om tvang og overgrep. Nordisk museologi, (2), 51–66.

Hauan, M.A. (2006) Intervju som metode. I Hauan, M.A. & Skjelbred, A.H.B. (Red.), Kunnskapssamtaler, by og bygd vol 39 (s.  8–21). Oslo: NEG, Norsk Folkemuseum.

Hennig, J. (2007). Abschlussbericht zum Forschungsprojekt: «Leserbriefe zu den so genannten Wehrmachtsausstellungen». 1999–2006. Hamburg: Hamburger Edition.

Høibo, R. (2016). «Islam i bedehusland», Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn, Oslo: Norsk ICOM (57-80).

Jensen, B.E. (2012). Ondt i historien: Mellem erindring og glemsel. I B. Seland (Red.), Den vanskelige historien (s. 15–32). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

Johnsen, B.E., & Pabst, K. (Red.). (2011). Formidling: Bruk og misbruk av historie. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kavanagh, G. (1990). History curatorship. Leicester: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (1991). The museums profession and the articulation of professional self-consciousness. I G. Kavanagh (Red.), The museums profession: Internal and external relations (s. 39–55). Leicester: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (1994). Museum provision and professionalism. London: Routledge.

Kavanagh, G. (1995). Museums in partnership. I E. Hooper-Greenhill (Red.), Museum, Media, Message (s. 124–134). London: Routledge.

Kavanagh, G. (1996a). A bibliography for history, history curatorship and museums. Aldershot: Scolar Press.

Kavanagh, G. (1996b). Making Histories, Making Memories. I G. Kavanagh (Red.), Making Histories in Museums (s. 1–14). London: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (Red.). (1996c). Making histories in museums. London: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (2000). Dream spaces: memory and the museum. New York: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (2001). Forgiving and Forgetting in Museums: Museums and Trauma. I P.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 234–244). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Kavanagh, G. (2002). Remembering ourselves in the work of museums: Trauma and the place of the personal in the public. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality (s. 110–141). London: Routledge.

Kidd, J. (2011). Challenging History: reviewing debate within the heritage sector on the «challenge» of history. Museum and Society, (9/3), 244–248.

Leer-Salvesen, P. (2011). Erfaringenes plass. Fader Paul: festskrift til Paul Leer-Salvesen (s. [16]–20). Kristiansand: Portal.

Lehrer, E.T., & Milton, C.E. (2011). Indroduction. Witnesses to Witnessing. I E.T. Lehrer, C.E. Milton & M. Patterson (Red.), Curating difficult knowledge: Violent pasts in public places (s. 1–22). Houndmills, Basingstoke Hampshire: Palgrave Macmillan.

Lehrer, E.T., Milton, C.E., & Patterson, M. (2011). Curating difficult knowledge: Violent pasts in public places. Houndmills, Basingstoke Hampshire: Palgrave Macmillan.

Lenz, C., & Nilssen, T.R. (2011). Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Lindqvist, S. (2001). Museums, Courage and Morals. I P.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 194–211). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Logan, W., & Reeves, K. (2009). Places of pain and shame: Dealing with «difficult heritage». London: Routledge.

Londos, E. (2001). Hundra år av rörelse: Jönköpings läns museum 1901–2001 (Vol. 70). Jönköping: Jönköpings läns museum.

Londos, E. (2009). Rondellhundar och schablonspindlar: Folkkonst i tiden. Stockholm: Carlsson i samarbete med Jönköpings läns museum.

Londos, E., & Åkesson, P. (2008). Till minne av stormen Gudrun: en etnologisk undersökning av stormen 2005 samt några historiska stormar (Vol. nr 56). Jönköping: Museet.

Macdonald, S. (2009). Difficult heritage: Negotiating the Nazi past in Nuremberg and beyond. New York: Routledge.

Martinsen, K. (2012). Skammens to sider. I R. Thorsen, K.S. Mæhre, K. Martinsen & A. Sjøbu (Red.), Fortellinger om etikk (s. 161–179). Bergen: Fagbokforlaget.

Murray, E.M., & Jacobs, S.H. (2010). Revealing moments. Representations of disability and sexuality. I R. Sandell, J. Dodd & R. Garland-Thomson (Red.), Re-presenting disabiliy. Activism and agency in the museum. (s. 155–167). London Routledge.

Naguib, S.-A. (2004). The Aesthetics of Otherness in Museums of Cultural History. Tidsskrift for kulturforskning, 3, (5–21.

Ohman Nielsen, M.-B. (2011). Mennesker i historie, historie i mennesker. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. (s. 269–295). Oslo: Universitetsforlaget.

Olsen, M. A. (2016). “Æ bruke ikkje å snakke så høgt om de her tingan” Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn, Oslo: Norsk ICOM (37-56).

Olsen, J.K. (2013). Fortellingen om Vidkun Quisling. Et brudd med museets tradisjonelle historiefortelling. Master, Stavanger.

Pabst, K. (2011). «Nå skal du få høre»: Om muligheter og utfordringer når kulturhistoriske museer vil bidra til samtidsaktuelle diskusjoner. I B.E. Johnsen & K. Pabst (Red.),  Formidling: Bruk og misbruk av historie. Agderseminaret 2010 (s. 28–52). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Pabst, K. (2014). Mange hensyn å ta – mange behov å avveie. Om moralske utfordringer museumsansatte møter i arbeidet med følsomme tema (PhD-avhandling). Kristiansand: Universitetet i Agder.

Pabst, K. (2016). «Givende, utfordrende og på vei til å bli innarbeidet. Resultater fra en spørreundersøkelse», Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn, Oslo: Norsk ICOM (15-36)

Ramskjær, L. (2014). BREAK! On the unpleasant, the marginal, the taboos, and the invicible or controversial in Norwegian museum exhibitions. Manuskriptet er antatt for publisering.

Rekdal, P.B. (2006). Det sanne, det vanskelige og det kritiske ABM-skrift Brudd: Om det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle (Vol. 26, s. 18–27). Oslo: Norsk kulturråd.

Rekdal, P. (2009). Trenger vi en «redaktørplakat» for museer? Museumsnytt, nr. 5.

Riis, O., & Woodhead, L. (2007). Religion and emotion. I Leer-Salvesen, P. & I. Furseth (Red.), Religion in late modernity: Essays in honor of Pål Repstad (s. 153–170). Trondheim: Tapir Academic Press.

Rosenthal, G. (1999). Die Kinder des «Dritten Reiches». Sozialisiert im familialen Rechtfertigungsdialog. I H.I.f. Sozialforschung (Red.), Besucher einer Ausstellung. Die Ausstellung «Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944» in Intervju und Gespräch. (s. 116–140). Hamburg: Hamburger Edition.

Rosenzweig, R., & Thelen, D. (1998). The presence of the past: Popular uses of history in American life. New York: Columbia University Press.

Rytter, M. (2001). Børn uden historie: Om forskningsprosjektet «Børns vilkår på danske spædbørnehjem», børnehjem og opdragelsesanstalter (ungdoms- eller skolehjem) i det tyvende århundrede. Årbog for Svendborg & omegns museums 2003, 99–115.

Rytter, M. (2002). Børn med historie. Årbog for Svendborg & omegns museums 2002, 38–50.

Rytter, M. (2003). Dette er mis lille Kvindely: Brugen av isolationsstraf på pigehjem i det tyvende århundrede. Årbog for Svendborg & omegns museums 2003, 63–72.

Rytter, M. (2011). Godhavnsrapporten: En undersøgelse af klager overovergreb og medicinske på Drenge- og Skolehjemmet Godhavn samt 18 andre børnehjem i perioden 1945–1976 (Vol. vol. 419). Odense: Heraldisk Selskab.

Samuelsen, E.-K. (2012). Krenkelsens mange ansikter: En vei til kjærlighetens etikk. I R. Thorsen, K.S. Mæhre, K. Martinsen & A. Sjøbu (Red.), Fortellinger om etikk (s. 141–160). Bergen: Fagbokforlaget.

Seland, B. (Red.). (2012). Den vanskelige historien. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

Silvén, E. og Björklund, A. (2006) Svåra saker: Ting och berättelser som upprör och berör. Silvén, E. og Björklund, A., red. Med bidrag av Silvén, E., Björklund, A., Brunander, M., Johansson, B., og Östberg, C.,  Värnamo : Fälth & Hässler.  Tilgjengelig fra: https://www.academia.edu/2440738/Sv%C3%A5ra_saker._Ting_och_ber%C3%A4ttelser_som_uppr%C3%B6r_och_ber%C3%B6r.

Silverman, L.H. (2002). The therapeutic potential of museums as pathways to inclusion. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality. (s. 69–83). London: Routledge.

Simon, R.I. (2011a). Afterword: The Turn to Pedagogy: A Needed Conversation on the Practice of Curating Difficult Knowledge. I E.T. Lehrer, C.E. Milton & M. Patterson (Red.), Curating difficult knowledge: Violent pasts in public places (s. 193–209). Houndmills, Basingstoke Hampshire: Palgrave Macmillan.

Simon, R.I. (2011b). A shock to thought: Curatorial judgement and the public exhibition of «difficult knowledge». Memory Studies 2011 4, 432–449. Hentet 12.03.2013, fra http://mss.sagepub.com/content/4/4/432 website: doi:10.1177/1750698011398170.

Simon, R.I. (2012). Remembering together: Social media and the formatation of the historical present. I E. Giaccardi (Red.), Heritage and social media: Understanding heritage in a participatory culture (s. 89–106). London and New York: Routledge.

Simon, R.I. (2013). Towards a Hopeful Practice of Worrying: The Problematics of Listening and the Educative Responsibilities of Canada’s Truth and Reconciliation Commision. I J. Henderson & P. Wakeham (Red.), Conciling Canada: Critical Perspectives on the Culture of Redress. (s. 129–142). Toronto: University of Toronto Press.

Skogrand, B. (2005). Slemme gutter: Skolehjemmets tidlige historie (utstillingskatalog). Bergen: Bymuseet i Bergen.

Slettan, D. (1994). Minner og kulturhistorie: Teoretiske perspektiver (Vol. nr. 4). Trondheim: Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Storeide, A.H. (2011). «Han vet at det er sant, for han har vært der» – tidsvitner som historieformidlere. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. (s. 105–122). Oslo: Universitetsforlaget.

Syse, H. (2011). Historieforståelse og holocaust i Kunnskapsløftet. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden. Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. (s. 26–46). Oslo: Universitetsforlaget.

Thamer, H.-U. (2012). Eine Ausstellung und ihre Folgen: Impulse der «Wehrmachtsausstellung» für die historische Forschung. I U. Bielefeld, H. Bude & B. Greiner (Red.), Gesellschaft – Gewalt – Vertrauen: Jan Philipp Reemtsma zum 60. Geburtstag (s. 489–503). Hamburg: Hamburger edition.

The Open University (2013). Disturbing Pasts: Memories, Controversies and Creativity. Hentet 10.04.2013, fra http://www.open.ac.uk/Arts/disturbing-pasts/.

Tinning, K. (2013). Museum pedagogy and the evocation of moments of responsibility. Nordisk museologi, 2. 67–78.

Tyson, A.M. (2008). Crafting emotional comfort: Interpreting the painful past at living history

museums in the new economy. Museum and Society, 6/3, 246–262.

Tøndberg, B. (2013). The Dangerous Museum: Participatory practices and controversy in museums today. Nordisk museologi, (2), 3–16.

Tøndberg, B., Brenna, B., & Silvén, E. (2013). Forord. Nordisk museologi, (2), 1–2.

University of Leicester (2013). Museum and Society. Hentet 14.02.2013, fra http://www2.le.ac.uk/departments/museumstudies/museumsociety,

Walle, L.E. (2012). Å arbeide med den vanskelige historien: Quisling-utstillingen på Telemark Museum. I B. Seland (Red.), Den vanskelige historien (s. 79–91). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.

Wiklund, L. (2009). Rondellhundar: Från Linköping ut i värden med medias hjälp. I E. Londos (Red.), Rondellhundar och schablonspindlar: Folkkonst i tiden (s. 93–103). Stockholm: Carlsson i samarbete med Jönköpings läns museum.

OM UTSTILLINGSDESIGN OG FORMIDLINGSMÅTE

Albano, C. (2007). Displaying lives: The narrative of objects in biographical exhibitions. Museum and Society, (5/1), 15–28.

Ames, K.L., Franco, B., & Frye, L. (1992). Ideas and images: Developing interpretive history exhibits. Nashville, Tenn.: American Association for State and Local History.

Bjorli, T.  (2006). Personbilder på trykk: Noen etiske, juridiske og praktiske problemer ved publisering av fotografier i museenes samlinger. I Hauan, A.M. & A.H.B.  (Red.). Kunnskapssamtaler. By og bygd, vol. nr. 39 (s. 84–99). Oslo: NEG, Norsk Folkemuseum.

Brekke, Å.A. (2010b). Museumsbesøk: Mer enn en fridag (Vol. 61). Oslo: Norsk kulturråd.

Brenna, B. (2012). Gjort er gjort. Universitetsmuseene post factum. I I A. Maurstad & M.A. Hauan (Red.), Museologi på norsk: universitetesmuseenes gjøren (s. 231–237). Trondheim: Akademika forlag.

Brown, P. (2013). Us and them: Who benefits from experimental exhibition making? I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. 56–75). London og New York: Routledge.

Christensen, M. (2012). Ord kan drepe. I G. Hjeltnes & M.M. Warmedal (Red.), Gravende journalistikk: Metode, prosess og etikk (s. 327–339). Oslo: Gyldendal akademisk.

Coxall, H. (2004). Museum text as mediated message. I E. Hooper-Greenhill (Red.), The Educational Role of the Museum (s. 215–222). London: Routledge.

Dodd, J., Jones, C., Jolly, D., & Sandell, R. (2010). Challinging visitors perceptions in the museum. I R. Sandell, J. Dodd & R. Garland-Thomson (Red.), Re-presenting disabiliy. Activism and agency in the museum. (s. 92–111). London: Routledge.

Ekarv, M. (2004). Combating redundancy: writing texts for exhibitions. I E. Hooper-Greenhill (Red.), The Educational Role of the Museum (s. 201–204). London: Routledge.

Falk, J. (2010/2012). The Museum Visitor Experience: Who Visists, Why and to What Effect? I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum. The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 317–329). Lanham: Altamira Press.

Folåsen, F.V. (2008). Cultural Diversity in Museum Exhibitions: A Comparison between English and Norwegian Museums. MA, University of London, London.

Frøyland, M., Håberg, K.R., & Brekke, Å.A. (2008). Mange meninger om museene. Oslo: ABM-utvikling.

Hansen, E.J. (2004). En analyse af brugen af interaktive medier i to kulturhistoriske udstillinger anno 2003. Syddansk Universitet.

Hemstad, R. (2000). Jakten på den gode utstilling. Refleksjoner omkring Nasjonal identitet-prosjektets utstilling på Norsk Folkemuseum (23.10.97–1.2.98). I H.W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT – i kulturforskningens tegn (s. 134–148). Oslo: Pax Forlag.

Hooper-Greenhill, E. (1995). Museum, media, message. London: Routledge.

Hooper-Greenhill, E. (1996). Improving museum learning. Nottingham: East Midlands Museums Service.

Hooper-Greenhill, E. (2001). Visitors’ interpretive strategies at Wolverhampton Art Gallery. Leicester: RCMG.

Hooper-Greenhill, E. (2004). The Educational role of the museum. London: Routledge. Hot spot: Awareness-making on contemporary issues in museums. (2004).

Jonas, H. (1979). Das Prinzip Verantwortung: Versuch einer Ethik für die technologische Zivilisation. Frankfurt am Main: Insel-Verlag.

Jonas, H. (1999). Ansvarets princip: Udkast til en etik for den teknologiske civilisation. København: Hans Reitzel.

Karkov, L.L. (2006). Historie i dialog med brugerne: Inddragelse av Participatory Design i historieformidling. Aarhus: Aarhus Universitet.

Kavanagh, G. (1990). History curatorship. Leicester: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (1996a). A bibliography for history, history curatorship and museums. Aldershot: Scolar Press.

Lang, C., Reeve, J., & Woollard, V. (2006). The Responsive museum: Working with audiences in the twenty-first century. Aldershot: Ashgate.

Lehrer, E.T., Milton, C.E., & Patterson, M. (2011). Curating difficult knowledge: Violent pasts in public places. Houndmills, Basingstoke Hampshire: Palgrave Macmillan.

Lenz, C., & Nilssen, T.R. (2011). Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Lund, E. (2011). Hvordan kvalifisere elevers historiebevissthet ved å bruke bilder? Tema: tyskerjenter. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 214–228). Oslo: Universitetsforlaget.

McLean, K. (1993). Planning for people in museum exhibitions. Washington, DC: Association of Science-Technology Centers.

Murray, E.M., & Jacobs, S.H. (2010). Revealing moments. Representations of disability and sexuality. I R. Sandell, J. Dodd & R. Garland-Thomson (Red.), Re-presenting disabiliy. Activism and agency in the museum. (s. 155–167). London Routledge.

Newmann, A., & McLean, F. (2002). Arkitectures of inclusion: Museums, galleries and inclusive communities. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality. (s. 56–68). London: Routledge.

Pabst, K. (2011). «Nå skal du få høre»: Om muligheter og utfordringer når kulturhistoriske museer vil bidra til samtidsaktuelle diskusjoner. I B.E. Johnsen & K. Pabst (Red.),  Formidling: Bruk og misbruk av historie. Agderseminaret 2010 (s. 28–52). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Pabst, K. (2014). Mange hensyn å ta – mange behov å avveie. Om moralske utfordringer museumsansatte møter i arbeidet med følsomme tema (PhD-avhandling). Kristiansand: Universitet i Agder.

Pimple, K.D. (1995). General Issues in Teaching Research Ethics. I R.L. Penslar (Red.), Research ethics: Cases and materials (s. 3–12). Bloomington: Indiana University Press.

Rand, J. (2000/2012). The Visitors’ «Bill of Rights»: A List of Important Human Needs, Seen From the Visitors’ Point of View. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 315–316). Lanham: Altamira Press.

Ravelli, L. (2006). Museum texts: Communication frameworks. New York: Routledge.

Rekdal, P. (2009). Trenger vi en «redaktørplakat» for museer? Museumsnytt, nr. 5.

Repstad, P. (2000). Formidlet til det ugjenkjennelige – en kommentar. I H.W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT – i kulturforskningens tegn. En antologi. (s. 122–125). Oslo: Pax.

Rosenzweig, R., & Thelen, D. (1998). The presence of the past: Popular uses of history in American life. New York: Columbia University Press.

Sandell, R. (2007). Museums, prejudice and the reframing of difference. London: Routledge.

Sandell, R. (2012). Museums as Agents of Social Inclusion. I B.M. Carbonell (Red.), Museum studies: an anthology of contexts (s. 562–574). Chicester: Wiley-Blackwell.

Selberg, T. (2000). Om formidlingens dilemma. I H.W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT – i kulturforskningens tegn. En antologi. (s. 115–121). Oslo: Pax.

Simon, N. (2009/2012). Principles of Participation. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 330–350). Lanham: Altamira Press.

Smith, L. (2010). «Man’s inhumanity to man» and other platitudes of avoidance and misrecognition: An analysis of visitor responses to exhibitions marking the 1807 bicentenary. Museum and Society, 8/3, 193–214.

Steffensen, M. (2012). Kunnskapsalarm. I A. Maurstad & M.A. Hauan (Red.), Museologi på norsk: Universitetesmuseenes gjøren (s. 65–84). Trondheim: Akademika forlag.

Storaas, F. (2012). Evig liv: Egyptsamlinga og utstillinga på Bergen Museum, Universitet i Bergen. I A. Maurstad & M.A. Hauan (Red.), Museologi på norsk: Universitetesmuseenes gjøren (s. 53–64). Trondheim: Akademika forlag.

Stylianou-Lambert, T., & Bounia, A. (2012). War Museums and Photography. Museum and Society, 10/3, 183–196.

Tinning, K. (2013). Museum pedagogy and the evocation of moments of responsibility. Nordisk museologi, 2. 67–78.

Tyson, A.M. (2008). Crafting emotional comfort: Interpreting the painful past at living history

museums in the new economy. Museum and Society, 6/3, 246–262.

Tøndberg, B. (2013). The Dangerous Museum: Participatory practices and controversy in museums today. Nordisk museologi, (2), 3–16.

University of Leicester (2013). Museum and Society. Hentet 14.02.2013, fra http://www2.le.ac.uk/departments/museumstudies/museumsociety,

Westman, A. (2001). Museums as Vehicles in the Creation of Identity IP.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 169–174). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Wettstein, M. (2009). Liv genom tingen. Människor, föremål och extrema situationer. Stockholm/Stehag: Brutus Östlings Bokförlag/Symposion. Tilgjengelig fra: https://www.academia.edu/4103088/Tingen_livet_och_d%C3%B6den.

Witcomb, A. (2012). Interactivity in Museums. The Politics of Narrative Style. I B.M. Carbonell (Red.), Museum studies: An anthology of contexts (s. 580–589). Chicester: Wiley-Blackwell.

Wong, A.S. (2013). Ethical issues of social media in mueums: A case study. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.),  New directions in Museum Ethics (s. 24–39). London og New York: Routledge.

UTSTILLINGSDESIGN OG FORMIDLINGSMÅTE

Albano, C. (2007). Displaying lives: The narrative of objects in biographical exhibitions. Museum and Society, (5/1), 15–28.

Ames, K.L., Franco, B., & Frye, L. (1992). Ideas and images: Developing interpretive history exhibits. Nashville, Tenn.: American Association for State and Local History.

Bjorli, T.  (2006). Personbilder på trykk: Noen etiske, juridiske og praktiske problemer ved publisering av fotografier i museenes samlinger. I Hauan, A.M. & A.H.B.  (Red.). Kunnskapssamtaler. By og bygd, vol. nr. 39 (s. 84–99). Oslo: NEG, Norsk Folkemuseum.

Brekke, Å.A. (2010b). Museumsbesøk: Mer enn en fridag (Vol. 61). Oslo: Norsk kulturråd.

Brenna, B. (2012). Gjort er gjort. Universitetsmuseene post factum. I I A. Maurstad & M.A. Hauan (Red.), Museologi på norsk: universitetesmuseenes gjøren (s. 231–237). Trondheim: Akademika forlag.

Brown, P. (2013). Us and them: Who benefits from experimental exhibition making? I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.), New directions in Museum Ethics (s. 56–75). London og New York: Routledge.

Christensen, M. (2012). Ord kan drepe. I G. Hjeltnes & M.M. Warmedal (Red.), Gravende journalistikk: Metode, prosess og etikk (s. 327–339). Oslo: Gyldendal akademisk.

Coxall, H. (2004). Museum text as mediated message. I E. Hooper-Greenhill (Red.), The Educational Role of the Museum (s. 215–222). London: Routledge.

Dodd, J., Jones, C., Jolly, D., & Sandell, R. (2010). Challinging visitors perceptions in the museum. I R. Sandell, J. Dodd & R. Garland-Thomson (Red.), Re-presenting disabiliy. Activism and agency in the museum. (s. 92–111). London: Routledge.

Ekarv, M. (2004). Combating redundancy: writing texts for exhibitions. I E. Hooper-Greenhill (Red.), The Educational Role of the Museum (s. 201–204). London: Routledge.

Falk, J. (2010/2012). The Museum Visitor Experience: Who Visists, Why and to What Effect? I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum. The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 317–329). Lanham: Altamira Press.

Folåsen, F.V. (2008). Cultural Diversity in Museum Exhibitions: A Comparison between English and Norwegian Museums. MA, University of London, London.

Frøyland, M., Håberg, K.R., & Brekke, Å.A. (2008). Mange meninger om museene. Oslo: ABM-utvikling.

Hansen, E.J. (2004). En analyse af brugen af interaktive medier i to kulturhistoriske udstillinger anno 2003. Syddansk Universitet.

Hemstad, R. (2000). Jakten på den gode utstilling. Refleksjoner omkring Nasjonal identitet-prosjektets utstilling på Norsk Folkemuseum (23.10.97–1.2.98). I H.W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT – i kulturforskningens tegn (s. 134–148). Oslo: Pax Forlag.

Hooper-Greenhill, E. (1995). Museum, media, message. London: Routledge.

Hooper-Greenhill, E. (1996). Improving museum learning. Nottingham: East Midlands Museums Service.

Hooper-Greenhill, E. (2001). Visitors’ interpretive strategies at Wolverhampton Art Gallery. Leicester: RCMG.

Hooper-Greenhill, E. (2004). The Educational role of the museum. London: Routledge. Hot spot: Awareness-making on contemporary issues in museums. (2004).

Jonas, H. (1979). Das Prinzip Verantwortung: Versuch einer Ethik für die technologische Zivilisation. Frankfurt am Main: Insel-Verlag.

Jonas, H. (1999). Ansvarets princip: Udkast til en etik for den teknologiske civilisation. København: Hans Reitzel.

Karkov, L.L. (2006). Historie i dialog med brugerne: Inddragelse av Participatory Design i historieformidling. Aarhus: Aarhus Universitet.

Kavanagh, G. (1990). History curatorship. Leicester: Leicester University Press.

Kavanagh, G. (1996a). A bibliography for history, history curatorship and museums. Aldershot: Scolar Press.

Lang, C., Reeve, J., & Woollard, V. (2006). The Responsive museum: Working with audiences in the twenty-first century. Aldershot: Ashgate.

Lehrer, E.T., Milton, C.E., & Patterson, M. (2011). Curating difficult knowledge: Violent pasts in public places. Houndmills, Basingstoke Hampshire: Palgrave Macmillan.

Lenz, C., & Nilssen, T.R. (2011). Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie. Oslo: Universitetsforlaget.

Lund, E. (2011). Hvordan kvalifisere elevers historiebevissthet ved å bruke bilder? Tema: tyskerjenter. I C. Lenz & T.R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 214–228). Oslo: Universitetsforlaget.

McLean, K. (1993). Planning for people in museum exhibitions. Washington, DC: Association of Science-Technology Centers.

Murray, E.M., & Jacobs, S.H. (2010). Revealing moments. Representations of disability and sexuality. I R. Sandell, J. Dodd & R. Garland-Thomson (Red.), Re-presenting disabiliy. Activism and agency in the museum. (s. 155–167). London Routledge.

Møysand, M. Ø. (2016). «“Latjo drom” – den gode reisen?: Glomdalsmuseets formidling av romanifolkets/taterens kultur og historie», Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn, Oslo: Norsk ICOM (99-118).

Newmann, A., & McLean, F. (2002). Arkitectures of inclusion: Museums, galleries and inclusive communities. I R. Sandell (Red.), Museums, society, inequality. (s. 56–68). London: Routledge.

Pabst, K. (2011). «Nå skal du få høre»: Om muligheter og utfordringer når kulturhistoriske museer vil bidra til samtidsaktuelle diskusjoner. I B.E. Johnsen & K. Pabst (Red.),  Formidling: Bruk og misbruk av historie. Agderseminaret 2010 (s. 28–52). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Pabst, K. (2014). Mange hensyn å ta – mange behov å avveie. Om moralske utfordringer museumsansatte møter i arbeidet med følsomme tema (PhD-avhandling). Kristiansand: Universitet i Agder.

Pimple, K.D. (1995). General Issues in Teaching Research Ethics. I R.L. Penslar (Red.), Research ethics: Cases and materials (s. 3–12). Bloomington: Indiana University Press.

Rand, J. (2000/2012). The Visitors’ «Bill of Rights»: A List of Important Human Needs, Seen From the Visitors’ Point of View. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 315–316). Lanham: Altamira Press.

Ravelli, L. (2006). Museum texts: Communication frameworks. New York: Routledge.

Rekdal, P. (2009). Trenger vi en «redaktørplakat» for museer? Museumsnytt, nr. 5.

Repstad, P. (2000). Formidlet til det ugjenkjennelige – en kommentar. I H.W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT – i kulturforskningens tegn. En antologi. (s. 122–125). Oslo: Pax.

Rosenzweig, R., & Thelen, D. (1998). The presence of the past: Popular uses of history in American life. New York: Columbia University Press.

Sandell, R. (2007). Museums, prejudice and the reframing of difference. London: Routledge.

Sandell, R. (2012). Museums as Agents of Social Inclusion. I B.M. Carbonell (Red.), Museum studies: an anthology of contexts (s. 562–574). Chicester: Wiley-Blackwell.

Selberg, T. (2000). Om formidlingens dilemma. I H.W. Andersen, S. Lie & M. Melhus (Red.), KULT – i kulturforskningens tegn. En antologi. (s. 115–121). Oslo: Pax.

Simon, N. (2009/2012). Principles of Participation. I G. Anderson (Red.), Reinventing the museum: The Evolving Conservation on the Paradigm Shift. (s. 330–350). Lanham: Altamira Press.

Smith, L. (2010). «Man’s inhumanity to man» and other platitudes of avoidance and misrecognition: An analysis of visitor responses to exhibitions marking the 1807 bicentenary. Museum and Society, 8/3, 193–214.

Steffensen, M. (2012). Kunnskapsalarm. I A. Maurstad & M.A. Hauan (Red.), Museologi på norsk: Universitetesmuseenes gjøren (s. 65–84). Trondheim: Akademika forlag.

Storaas, F. (2012). Evig liv: Egyptsamlinga og utstillinga på Bergen Museum, Universitet i Bergen. I A. Maurstad & M.A. Hauan (Red.), Museologi på norsk: Universitetesmuseenes gjøren (s. 53–64). Trondheim: Akademika forlag.

Stylianou-Lambert, T., & Bounia, A. (2012). War Museums and Photography. Museum and Society, 10/3, 183–196.

Tinning, K. (2013). Museum pedagogy and the evocation of moments of responsibility. Nordisk museologi, 2. 67–78.

Tyson, A.M. (2008). Crafting emotional comfort: Interpreting the painful past at living history

museums in the new economy. Museum and Society, 6/3, 246–262.

Tøndberg, B. (2013). The Dangerous Museum: Participatory practices and controversy in museums today. Nordisk museologi, (2), 3–16.

University of Leicester (2013). Museum and Society. Hentet 14.02.2013, fra http://www2.le.ac.uk/departments/museumstudies/museumsociety,

Westman, A. (2001). Museums as Vehicles in the Creation of Identity IP.-U. Ågren (Red.), Museum 2000. Confirmation or Challenge? (s. 169–174). Stockholm: Swedish Travelling Exhibitions.

Witcomb, A. (2012). Interactivity in Museums. The Politics of Narrative Style. I B.M. Carbonell (Red.), Museum studies: An anthology of contexts (s. 580–589). Chicester: Wiley-Blackwell.

Wong, A.S. (2013). Ethical issues of social media in mueums: A case study. I J. Marstine, A.A. Bauer & C. Haines (Red.),  New directions in Museum Ethics (s. 24–39). London og New York: Routledge.

VIKTIGE DOKUMENTER

Holmesland, H. (2013). Museenes samfunnsrolle. Hentet 08.05.2014, fra http://kulturradet.no/documents/10157/373302/Museenes+samfunnsrolle+Holmesland+2013.pdf.

Kulturrådet (2014). Gjennomgang av Norsk kulturråd. Rapport fra utredningsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet for å gjennomgå Norsk kulturråd. Hentet 27.06.2914, fra http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kunstavdelingen/Rapporter_ Utredninger/Rapport_Gjennomgang_av_Norsk_kulturrad_2014.pdf.

Kulturrådet (2015). Statistikk for museum 2014. Hentet 14.12.2015 fra  http://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/museumsstatistikk_2014

Mangset, P. (2012). En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Et notat om armlengdesprinsippet i norsk og internasjonal politikk. Hentet 27.06.2014, fra http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Styrer_raad_utvalg/Kulturutredningen/Mangset_Armlengdes_avstand.pdf.

Meld. St. 20 (2009–2010). Omorganisering av ABM-utvikling. Oslo: Kulturdepartementet.

Norges museumsforbund (2014). Handlingsplan og vedtekter. Hentet 28.06.2014, fra http://museumsforbundet.no/?page_id=18.

St. meld nr 48 2002–2003 (2003). Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.

St. meld nr 49 2008–2009 (2009). Framtidas museum: Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.

Straffeloven (1902). Almindelig borgerlig Straffelov.