Selmer Nilsen | Måsøy museum2018-01-23T10:07:17+00:00

Project Description

UTSTILLING OM SPIONEN SELMER NILSEN (1931-1991)

(C) Måsøy museum / Kystmuseene: Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS

Prosjekt:

UTSTILLING OM SPIONEN SELMER NILSEN (1931-1991)

Ansvarlige organisasjoner:

MÅSØY MUSEUM

Kontaktperson:

SOFUS VIKESÅ KJEKA

Kontaktinformasjon

Spionen og utstillingen

Selmer Nilsen ble offisielt spion for Sovjetunionen og drev aktivt overvåkingsarbeid i Nord-Norge, hovedsakelig i en tidsperiode på 18 år. Nilsen ble tiltalt og dømt for å ha gitt sensitive militære opplysninger om norske NATO-anlegg til sovjetisk etterretning, i en lukket rettsak i Bodø lagmannsrett i 1967 (dømt for 36 spionasjeanklager).

Nilsen er en av få andre nordmenn som har blitt dømt for spionasje til fordel for en annen stat. Selmer Nilsen ble idømt 7 år og 6 mnd. fengsel for engasjementet, men ble benådet etter 3 år.

Måsøy museum setter Nilsens arbeid som spion for Sovjetunionen i sammenheng med internasjonal politikk i Den kalde krigen. Utstillingen viser dokumentaren «Det var en gang en spion» av regissør Ivar Enoksen fra 1979 (redigert og sluppet på nett av NRK spekter i 2008). Denne viktige dokumentaren inneholder en del lengre intervjuer med Nilsen selv.

De militære opplysningene fra Nord-Norge var sentrale i Den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. NATO-alliansen huset datiden toppmoderne amerikanske spionfly på Bodø flyplass, og gjennomførte overvåkning av store deler av Sovjetunionen herfra (spionfly modell U2). I utstillingen viser vi en modell av et U2-C spionfly. Dette er samme type fly som ble skutt ned av Sovjetunionen 1. mai, 1960. Flyet hadde anløpsrute til Bodø og sees derfor i sammenheng.

Idé, fremgangsmåte og forventede utfordringer

Ideen kom fra at saken om Nilsen har blitt grundig beskrevet i to større verk og omtalt i nasjonal media gjennom fra 1960-tallet til i dag.

Museet gikk først frem med å begrense fremstillingen. Vi ønsket å presentere Nilsens nære historie. Vi fokuserte lite på rettsdokumenter og avisoverskrifter. Verkene om Selmer Nilsen er basert på dagboknotater og intervjuer. Vi vurderte dette som de beste kildene.

Etter at utstillingstekstene var skrevet og rettet kontaktet vi familien. Vi ønsket at de var klar over våre fremstillinger før åpning, og gav flere ukers mulighet for berørte til å komme med innsigelser.

Vi valgte å skrive tekstene uten familien av den grunn at de ikke hadde noe ønske om å jobbe med saken. Familien ble kontaktet på et tidlig tidspunkt i prosessen. Det var viktig for oss med tydelig kommunikasjon om hva vi ønsket å gjøre og hvorfor. I en slik sammenheng med flere nære berørte tror vi dette var fornuftig.  Store følelser vil naturligvis være i sving, og man ønsker ikke å gjenoppleve uønskede traumer og minner.

Vi var bekymret for om familien gjerne kunne protestere på å fremstille noe i det hele tatt. Likevel valgte de å stole på museet, og gitt klarsignal til at dette var et fornuftig prosjekt. Vi var også bekymret for ryktestemplene familien fikk på 1960-tallet, men disse sosiale traumene var ikke mulig å identifisere i dag.

(C) Måsøy museum / Kystmuseene: Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS

Arbeidsprosessen

Prosessen innebar mye arbeid med kildegransking. Rykter er en stor del av lokale saker. Det var særlig vanskelig å finne gode fotografier. Vi fikk bruke noen bilder som var frigjort fra Overvåkningstjenesten, og fikk rettigheter til en dokumentar fra NRK om Selmer Nilsen.

Etikk har hele tiden vært et spørsmål. Hvordan kan vi fremstille saken uten å skade berørte? Og hvordan kan vi fremstille saken på et faglig forsvarlig vis?

Samtalene med familien viste seg å være viktige. Dette forhindret ubehagelige overraskelser. Samtidig virker det som en positiv utvikling lokalt, hvor man ønsker å se fremover, men samtidig ha et øye bakover i egen historie.

Nær og vanskelig historie

Historien er fortsatt nær, hvor brødre og annen nær familie fortsatt er i live. På sitt mest aktuelle var dette en nasjonal nyhetssak over fler år på 1960-tallet. Det var ikke tvil om at denne familien ble utsatt for et usedvanlig press. Først fra sovjetisk etterretning, så fra norsk presse og til slutt norsk politi, militærvesen og etterretning.

Konsekvensen av all oppmerksomheten førte til at familien følte seg sterkt uønsket i lokalområdet, men også med stempel som landssvikere i hele landet. Dette er et av de sterkeste skjellsord-begrepene i norsk språk i moderne tid. Klart at et slikt stempel må føles tungt, ikke bare for Selmer men for generasjoner i samme familie.

Nilsen-familien følte seg tvunget til å flytte fra Bakfjord i Finnmark, de fleste flyttet til Sverige i 1960-årene. Lokalt kjenner de fleste til saken. Da saken nådde nyhetene ble bygden plutselig ble nevnt i internasjonal sammenheng, og flere ble bevisste på at militær overvåkning begynte å bli vanlig.

I dag har synes på saken endret seg drastisk. «Landssviker» er ikke lenger et relevant skjellsord, og kan ikke sies å være i bruk lenger. Skamproblematikk er vanskelig å analysere, men også her kan vi anta at skam ikke gjelder det lokale omdømme til Nilsen-familien lenger, men en sak som familien naturligvis har psykologiske traumer med fortsatt.

Offentlige personer i Måsøy kommune har stilt seg positive til å få saken frem i nytt lys. Og barne- og ungdomskolen viser interesse for å bruke denne lokale saken i samfunnsfag. Generell respons har vært svært positiv.

Det er verdt å merke at deler av familien fortsatt synes at saken er ubehagelig. I den forstand at de ikke ønsker å omtale saken.

(C) Måsøy museum / Kystmuseene: Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS

En utstilling som gir forståelse for situasjonen og mennesket

Museet vil sette fokus på en intrikat sak som sier en del om forholdet Norge/Sovjet i den kalde krigen. Samtidig ønsket vi å fokusere på mennesket Selmer Nilsen og vise til forskjellige faktuelle årsaker til hans motivasjoner.

Vi håper at besøkende vil kunne lære noe om det paranoide politiske landskapet i Den kalde krigen. Samtidig har vi fokus på å vise frem teknisk utstyr for å kunne vise hvordan det var mulig å være en frittstående spion i Norge etter 2. verdenskrig.

Tekst og illustrasjoner er gjengitt med tillatelse fra Måsøy museum.

Les mer:

Utstilling om spionen Selmer Nilsen (1931-1991) på Måsøy museum – Kystmuseene

Måsøy museum har gleden av å kunne presentere en spesiell lokalhistorisk begivenhet fra ca. 1949-1967. Måsøy museum setter Nilsens arbeid som spion for Sovjetunionen i sammenheng med internasjonal politikk i Den kalde krigen. Utstillingen viser