Oss og de andre | Oslo Museum2018-03-09T14:39:47+00:00

Project Description

OSS OG DE ANDRE

FORDOMMER OG DISKRIMINERING I DAGENS NORGE

«Oss og de andre» er arbeidstittelen på et dokumentasjon – og utstillingsprosjekt som skal munne ut i en ny hovedutstilling ved Interkulturelt museum på Grønland i Oslo. Grunntanken i prosjektet er en problematisering av fordomsbegrepet slik det brukes i dag, bl.a. gjennom en refleksjon rundt dikotomien mellom «oss» og «de andre» som en grunnleggende egenskap ved menneskelig kognisjon og språk. Gjennom ulike museale grep ønsker vi å ta opp denne alvorlige og komplekse tematikken på en lett og lekende måte, hvor publikum skal engasjeres og konfronteres med egne fordommer. Målgruppen er primært skolebarn – og ungdom fra barneskolens øvre trinn til videregående. Åpningsdato er satt til 1. juni 2017.

Prosjekt:

OSS OG DE ANDRE – FORDOMMER OG DISKRIMINERING I DAGENS NORGE

Ansvarlig organisasjon:

OSLO MUSEUM

Hjemmeside

Kontaktperson:

ANDERS BETTUM

Kontaktinformasjon

Samarbeidspartnere:

HL-SENTERET

INSTITUTT FOR KULTURSTUDIER OG ORIENTALSKE SPRÅK

HISTORIEBANKEN

#RUTER

Aktualitet, formål og målgruppe

Fra HL-senteret meldes det at: «På tross av over seksti år med institusjonell oppdragelse og kunnskapsformidling om menneskerettigheter og antirasisme, er fordommer mot minoriteter i Europa på fremmarsj» (Bangstad & Døving 2015: 24, anmeldt av Auestad, 2015). I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) om diskriminering av kulturelle minoriteter i Norge, konkluderes det med at: «Til sammen tegnes et tydelig bilde av at diskriminering av innvandrere og deres barn forekommer på de fleste samfunnsområder i Norge», og at tiden nå er kommet til å «rette fokuset mot når og hvor det skjer, hva det skyldes og hvordan vi kan gjøre noe med det» (Midtbøen & Lidén 2015: 98). Dette er et dårlig utgangspunkt med tanke på flyktningkrisen vi nå står midt oppe i, og utfordringene den vil medføre for Norge i årene som kommer. Vi opplever at behovet for holdningsrettet kunnskapsformidling er større enn noen sinne, samtidig som vi ser at effektiv formidling til barn og unge krever nye grep. Medvirkning, interaktivitet og ansvarliggjøring er viktige nøkkelbegreper i formidlingen av Oss og de andre. En annen forutsetning for vellykket formidling er en solid faglig forankring. Dette sikres ved høy fagkompetanse i museets egen prosjektgruppe, samt en faglig referansegruppe bestående av folk som jobber med tematikken profesjonelt, enten praktisk eller teoretisk (se nedenfor).

Utstillingens hovedformål er å skape bevissthet rundt diskrimineringen som finnes på alle nivåer i det norske samfunnet, og samtidig ansvarliggjøre den enkelte. Vi ønsker å bevege publikum med en blanding av tragedie og komedie, provokasjon og stimulans, i håp om å fremprovosere en refleksjon rundt egne fordommer. Utstillingens primære målgruppe er Oslo skolene, fra barneskolens høyere trinn til og med videregående.

Teorigrunnlag, begrepsavklaring og problemstilling

Rasismebegrepet har vært debattert i lengre tid, og det påpekes at uttrykket har mistet sin funksjon i samfunnsdebatten (eller retorikken), uten at man har funnet noe dekkende alternativ. Både forskere, politikere og museumsfolk har tatt til orde for et bredere og mer anvendelig rasismebegrep (Bangstad & Døving 2015: 28-29, Hagelund 2004, Holt 2014). Følgende kriterier er med på å gjøre rasismebegrepet unødvendig snevert:

– Rasisme begrenset til biologi: for tett kobling til raseideologiene som ble utviklet i Europa og USA frem mot 2. verdenskrig

– Rasisme begrenset historisk som konsekvens av vestlig kolonialisme

– Rasisme begrenset til maktrelasjon: kun gyldig dersom diskriminering foregår «ovenfra og ned».

– Rasisme begrenset til negative stereotypier: stereotypier som er verdinøytrale – eller positive – kan være viktige å ha med for å få et mer utfyllende bilde av gruppeprofiler.

Allerede i 1965 gikk FN bort fra det rent biologiske rasismebegrepet. Uttrykket «rasediskriminering» ble definert som: «any distinction, exclusion, restriction or preference based on race, colour, descent, or national or ethnic origin which has the purpose or effect of nullifying or impairing the recognition, enjoyment or exercise, on an equal footing, of Human Rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural or any other field of public life» (UN 1965: Article 1).

I utstillingen ønsker vi å vise rasismen i all sin bredde, ikke som et historisk betinget fenomen, men som et fellesmenneskelig anliggende. Dette gjøres ved å knytte rasismebegrepet tettere til fordomsbegrepet slik det brukes innen den humanistisk-filosofiske forskningstradisjonen. Mens samfunnsviterne betrakter fordommer som noe udelt negativt, er begrepet verdi-nøytralt innen humaniora. Denne tendensen går tilbake til Hans-Georg Gadamers hermeneutikk. Gadamer betraktet fordommer (eller «for-dommer») som komponenter i menneskets forforståelse, og dermed en forutsetning for all erkjennelse og læring (Gadamer 2010 [1960]: 302 ff). Anvendt om mennesker eller grupper av mennesker, kan man betrakte fordommer som sosiale stereotypier (Lakoff 1987: 85-86). Hver dag bruker vi stereotypier til å sette folk «i bås» basert på noen enkle kriterier som kjønn, alder, språk, sivil status, klesstil, hudfarge, personlige effekter, osv. –Men at fordommer er en grunnleggende side ved menneskelig kognisjon, betyr ikke at de er ufarlige. Hvis vi ikke er oppmerksomme på våre egne kategoriseringer, er det fort gjort å gjøre folk urett. Fordommene våre må kontinuerlig korrigeres gjennom kunnskap og erfaring, hvis ikke kan de føre til stigmatisering eller i verste tilfelle en videre konstruksjon av fiendebilder. Det er ingen tvil om at stigmatisering av minoritetsgrupper utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet.

En hovedproblemstilling i utstillingen er når, og hvordan, fordommene går over fra å være uskyldige eller til og med konstruktive, til å bli farlige. Publikum vil bli konfrontert med dette spørsmålet på mange ulike måter. Som svar på problemstillingen vi reiser, vil vi antyde noen generelle tendenser, f.eks. hvordan ressursknapphet eller krig og konflikt kan forsterke og forverre eksisterende stereotypier mellom sosiale grupper. En viktig målsetning er imidlertid å provosere publikum til selv å gjøre seg opp en mening, basert på eget erfaringsgrunnlag og etisk ståsted.

Utstillingskonsept

Utstillingen skal settes opp som ny hovedutstilling i Interkulturelt Museums lokaler i gamle Grønland politistasjon i Tøyenbekken 5, et steinkast fra Grønland Torg. Politistasjonens arkitektur er i stor grad bevart, med to rekker av arrestceller adskilt av korridorer og større fellesrom. I dette prosjektet vil det være naturlig å bruke fengselsassosiasjonene aktivt i formidlingen. Hvordan dette skal gjøres rent konkret er enda ikke utarbeidet, og vil bli en oppgave for vår utstillingsarkitekt. Vi kan imidlertid skissere opp noen tematisk hovedpunkter.

Publikum vil først møte en introduksjonsdel hvor premissene for utstillingen legges frem, og begrepene ovenfor diskuteres på en lettfattelig måte. Forøvrig vil utstillingen bestå av følgende hovedelementer:

«FORDOMSTUNELLEN»

Et viktig analytisk verktøy i utstillingen er «fordomstunellen», hvor vi tenker oss en akse hvor ulike eksempler på fordommer, diskriminering og rasisme presenteres i økende alvorlighetsgrad. Vi starter med det uskyldige eller til og med konstruktive, f.eks. gruppetenkning slik det brukes i markedsføring, både positivt og negativt (svertekampanjer). Deretter går vi gjennom hverdagslige eksempler på oss-og-de-andre dikotomi, f.eks. mellom østkant og vestkant i Oslo, mellom by og bygd eller rivaliserende bygder og dalfører ellers i landet. Forholdet mellom svensker og nordmenn har nylig blitt belyst i en doktorgradsavhandling fra UiO (Tolgensbakk 2014), og kan brukes her. Etterhvert går vi over til gradvis mer alvorlige eksempler på ideologisk, organisert eller strukturell rasisme. Eksemplene vil bestå av viktige samtidshistoriske hendelser både fra Norge og ellers i verden. Tunellen slutter med eksempler på radikalisering, hat-vold og etnisk rensing.

FORDYPNINGSTEMAER

– Jussen i diskrimineringssaker: hva er forbudt og hva er ‘bare’ uetisk? Når bør man anmelde?

– Religion som den nye ‘rasen’

– Menneskerettigheter og ytringsfrihet

– Nettroll: sosiale medier som arena for sjikane og diskriminerende ytringer

– Mobilisering mot rasisme i Norge etter drapet på Benjamin Hermansen i 2001

– Kjønn og seksualitet

– Stigmatisering av funksjonshemmede og psykisk syke

PERSONLIGE HISTORIER OG INTERVJUKIOSK

I denne delen vil vi presentere noen av intervjuene fra dokumentasjonsprosjektet.  Deler av materialet vil bestå av lengre personlig historier om erfaringer knyttet til fordommer – egne og andres. Det vil også være noe filmmateriale. En egen selvbetjent intervjukiosk skal gjøre det mulig for publikum å bidra til denne delen med sine egne historier.

INTERAKTIVE MOMENTER, HUMOR OG POPULÆRLUTUR

Vi ønsker å lage en utstilling som til tross for sitt alvor også skal oppleves som lett og underholdende, med mange interaktive momenter og kulturelle referanser som treffer målgruppen. Noen slike momenter er:

– Fordomstester: et gjennomgående element i utstillingen der publikum skal få satt sine egne fordommer på prøve, f.eks. ved å gjette forskjellige personers ulike gruppetilhørigheter.

– Gruppetilhørighet og materialitet: publikum kan skifte identitet ved å iføre seg andre klær, effekter og symboler (særlig myntet på yngre publikummere)

– Rasisme og oss-og-de-andre tematikk i SciFi og fantasy sjangeren, f.eks. X-men eller Terry Pratchets Disc World serie.

– Rasismetematikk i popmusikk

– Humoristisk eller ironisk bruk av gruppetenkning i reklamefilmer

– Vitser: svensken, dansken og nordmannen (og tilsvarende brukt mellom andre land), blondinevitser, osv.

– Stand-up komikere og karikaturtegning med fordommer og rasisme som tema. Barendikt: Dr. Seuss’ «Sneeches»

– Samtidskunst

Dokumentasjonsprosjekt og medvirkning

En viktig del av prosjektet vil være intervjuer med representanter fra ungdomsmiljøer i Oslo sentrum.

Sentrumsungdommen utgjør et «oss» som er svært sammensatt, og demonstrerer hvordan våre tradisjonelle bilder på «den andre» er i stadig forandring. Forskningsmiljøer vi har vært i kontakt med etterspør empiriske data på dette feltet, og vi håper at vår innsamling kan bidra til å bøte på denne mangelen. En del av intervjuene er tenkt som møter mellom ungdom fra ulike sosiale grupper, hvor både fordommene og tilnærmingsprosessen dokumenteres. Oslo Museum har gode erfaringer med denne intervjuformen fra et tidligere prosjekt som tok for seg østkant/vestkant dikotomien i Oslo.

Interkulturelt museum samler hovedsakelig på immateriell kultur, og har jobbet med utvikling av intervjuteknikker med tanke på formidling og bevaring i en årrekke (Gaukstad & Boe 2005). I dette prosjektet ønsker vi å prøve ut en (for oss) ny teknikk, inspirert av den amerikanske organisasjonen StoryCorps som siden 2003 har samlet inn, formidlet og bevart folks historier, uten bruk av moderator (http://storycorps.org/). Folk oppsøker senteret på eget initiativ, forteller sin historie til en mikrofon i en lukket kiosk, hvorpå historien kringkastes over radio og arkiveres med minimal redigering. Fordelen med denne teknikken er at fortellingene oppstår på fortellerens eget initiativ og på egne premisser, uten den forstyrrende maktrelasjonen som uunngåelig oppstår mellom intervjuer og intervjuobjekt.

Historiebanken er et firma som jobber med dette konseptet i Norge, og vi har inngått et partnerskap med dem for gjennomføring dokumentasjonsprosjektet. Gjennom teknikker inspirert av StoryCorps vil det bli foretatt en kvalitativ undersøkelse blant skoleungdom i Oslo for å kartlegge holdninger og erfaringer knyttet til fordommer og diskriminering. Arbeidet er allerede i gang, og skal fullføres innen utgangen av 2016. Det innsamlede materialet vil bli brukt i utstillingen, og skal også arkiveres som en del av museets samling. Dermed blir det også tilgjengelig for forskere. For det andre ønsker vi å sette opp en intervjukiosk som et interaktivt element i utstillingen, der publikum selv får muligheten til å fortelle sine historier om fordommer og rasisme.

Samarbeidspartnere

FAGLIG REFERANSEGRUPPE:

  • Cora Alexa Døving (forsker – religionshistorie, HL-senteret)
  • Salman Türken (PhD student, psykologi UiO)
  • Ingvild Thorson Plesner (forsker – Norsk senter for menneskerettigheter)
  • Nina Bahar (Skeiv verden)
  • Shoaib Sultan (Antirasistisk senter)
  • Lemma Desta (Norges kristne råd)

 

MUSEETS PROSJEKTGRUPPE:

  • Gazi Özcan, prosjektleder
  • Anders Bettum, faglig ansvarlig
  • Annelise Bothner-By, utstillingsarkitekt
  • Marte Marie Ofstad, pedagogisk ansvarlig
  • Alexis Thomas Parra, teknisk ansvarlig
  • Hanne Gokstad, marked- og kommunikasjonsansvarlig

EKSTERNE MEDARBEIDERE:

  • Grafisk designer (uavklart)
  • Utstillingsprodusent (uavklart)

FORMELL SAMARBEIDSPARTNER:

  • Historiebanken v/Cathrine Hasselberg og Anne Gerd Grimsbyharr

Prosjektstatus, sommer 2016:

Prosjektet er fortsatt på konseptutviklinggsstadiet, som vi håper å avslutte i august. Deretter starter arbeidet med å produsere innholdet. Vi har opprettet referansegrupper bestående av både fagfolk og ungdom i målgruppen. I samarbeid med Historiebanken gjennomfører vi intervjuer med Oslo-ungdom, for å lære mer om hva de mener om saken.

 

Tekst og illustrasjoner er gjengitt med tillatelse fra Oslo Museum.