Min kropp – min sannhet | Vest-Agder-museet2018-01-26T09:54:33+00:00

Project Description

MIN KROPP 

– MIN SANNHET

Prosjekt:

MIN KROPP MIN SANNHET

 –

Ansvarlig organisasjon:

VEST-AGDER-MUSEET

Hjemmeside

Kontaktperson:

KATHRIN PABST

Kontaktinformasjon

Tidsrom:

2008

Vest-Agder-museet Kristiansands bidrag til Mangfoldsåret 2008 var et tredelt prosjekt, som omfattet samtidsdokumentasjon, utstilling og en ny måte for museet å jobbe på. Som tema for prosjektet hadde museet valgt forholdet en har til sin egen kropp; et tema som angår og er av interesse for alle mennesker uansett kultur, alder, kjønn, legning eller tro.

Skjønnhet og den ideelle kroppen

Hva er egentlig skjønnhet? Hva er idealet når det kommer til utseende? Hvem bestemmer hvor høy, tynn eller tykk, grasiøs eller muskuløs et menneske må være for å ha den ideelle kroppen? Faktum er at det ikke finnes én definisjon. Kroppens ”ideelle” utseende er avhengig av bl.a. kultur, geografi og epoke vi lever i – i tillegg til helt personlige og individuelle forestillinger om skjønnhet. Spesielt begrepet ”skjønnhet” åpner for filosofiske betraktninger, som kan være knyttet til karaktertrekk i stedet for utseende. Mennesker har alltid vært og vil alltid være opptatt av sin egen kropp. Temaet er like alminnelig som aktuelt. Kroppen er selve livet. Vi lever kun gjennom og på grunn av vår kropp.

Skjønnhetsidealet og kravene til kroppens utseende har gjennom århundrene vært i kontinuerlig forandring, ofte fra generasjon til generasjon. Dette til tross for at kroppens naturlige utseende ikke har forandret seg gjennom årtusnene. Hva kroppen skulle brukes til og hvordan og hva den skulle presenteres som, bestemte i stor grad klærnes utseende – samtidig som motens betydning for kroppens utseende alltid har vært tilstede. Også omgang med den naturlige kroppen og nakenhet har variert sterkt. I dagens vestlige samfunn, er avis, fjernsyn og internett de mektigste aktørene til å formidle inntrykket av at alle kan og bør forme kroppen sin. Kroppens utseende oppfattes ikke lenger som skjebne, men som et objekt, som en kan forandre etter eget ønske og økonomiske muligheter. Klær og mote spiller en stor rolle, i tillegg til matinntak, trening og kirurgiske inngrep. Lignende trekk begynner å bli mer og mer synlige også i ikke-vestlige land.

Vi har spurt 15 sørlendinger om hva de synes om sin egen kropp og hva som er skjønnhet for dem. Svarene viser at alle har et aktivt forhold til sin egen kropp og bruker den for å uttrykke egne synspunkter. Svarene viser også at alle har dannet seg en mening om dagens skjønnhetsideal. Hver enkelt setter sin egen kropp i relasjon til det, enten gjennom bevisst tilpasning eller bevisst avgrensning.

Bakgrunn for prosjektet ”Min kropp – min sannhet”

Et alminnelig og likevel svært relevant tema: Ens egen kropp. Kroppen vår angår og er av interesse for oss alle, uansett alder, kjønn, religion, nasjonalitet, holdning eller legning. Vår egen kropp er direkte knyttet til vårt liv. Den er forutsetningen for vår eksistens og vår kommunikasjon med omverden. Mediene bidrar til å skape en felles forståelse av hvordan den ideelle kroppen bør se ut til en hver tid og på et hvert sted. Fokuset på kropp og ”det riktige utseendet” øker i de fleste land verden over. Mange mennesker føler et press for å trene, slanke seg eller la seg operere for å tilpasse seg idealet. Ved å presentere 15 tilfeldig valgte mennesker og la dem selv fortelle sin egen historie, håper vi at besøkende blir inspirert til å reflektere over sine egne forestillinger av ”ideal” og ”normal” og egne fordommer knyttet til et menneskets utseende. Hva er egentlig skjønnhet? Hva preger ens egne forestillinger om den ”ideelle kroppen”? Hvor langt er en selv villig til å gå for å tilpasse sin kropp til et skjønnhetsideal? Og hva ligger bak ønsket om å tilpasse seg eller skille seg ut?

 

Mangfoldsåret 2008

Prosjektet er museets bidrag til Mangfoldsåret 2008. 11 % av Sørlandets befolkning har to utenlandskfødte foreldre og defineres som innvandrere. De er en viktig del av dagens Norge og en naturlig del av prosjektet. Mangfold finnes likevel på flere områder enn den kulturelle. Også blant familier, som i mange generasjoner har levd i Norge, finnes mangfold på utallige plan. Mangfold kan blant annet være knyttet til alder, kjønn, legning, holdning, tro, utdanning eller økonomi. Vi har derfor valgt et tema, som inkluderer alle mennesker og illustrerer et mangfold som går på tvers av de nevnte områdene.

 

En ny måte å jobbe på:

Kan et tradisjonelt kulturhistorisk museum gå aktiv ut til publikum og invitere alle interesserte inn i ett av museets prosjekter?

Kan vi lage en utstilling med ukjente premisser; uten å vite hvem som kommer, hvilke tema som vil bli berørt eller hvilke historier som vil bli fortalt?

Kan vi stille vår fagkompetanse til disposisjon for å lage en arena, som befolkningen kan bruke til å ta opp det de er opptatt av?

 

Vest-Agder-museet ønsker å prøve ut nye veier. Dette prosjektet er et første skritt i denne retningen. Faglig plattform for dette prosjektet er etablerte fagområder og bruksmidler innen samtidsdokumentasjon; her bl.a. intervjuteknikker, videodokumentasjon, omgang med sensible opplysninger samt et sterkt fokus på formidling av individuelle følelser.

Gjennomføring av prosjektet, januar til juni 2008

Januar 2008 gikk vi ut med en annonse i avisa, hang opp plakater og fordelte flyere forskjellige steder på Sørlandet. En lokal avis og lokal radiostasjon tok opp temaet i en artikkel og to radiosendinger.

 

Forberedelse

Temaet ”kropp” er altomfattende og kan belyses fra utallige sider. For å kunne formulere et tydelig mål med prosjektet, har vi valgt noen retningslinjer, som skulle tjene som utgangspunkt.

  • Vi vil presentere hver deltaker via fotografier, lydopptak og tekst.
  • Deltakerne velger selv hvordan de ønsker å bli fotografert, hva de ønsker å fortelle og om de vil være anonyme.
  • Vi er interessert i de individuelle historiene og tankene deltakerne har om sin egen kropp, skjønnhet generell og den ideelle kroppen.
  • Andre kulturer er en naturlig del av prosjektet.
  • Alle deltakerne skal være fra Sørlandet.

Som konkret forberedelse har vi gjennomført et omfattende prøveprosjekt internt på museet. Tolv ansatte stilte opp til fotografering og fortalte villig om forholdet til sin egen kropp. Vi justerte etterpå spørsmålene, omgivelsene og fremgangsmåte under fotografering og intervjuing.

 

Fotografering og intervjuing

I første omgang var vi interessert i å se hvem som på bakgrunn av annonse, avisartikkel og radioinnlegg ville melde seg. Fjorten personer ringte hit, fra 18 til 76 år gamle. I løpet av februar ble hver av de fjorten deltakere intervjuet og fotografert. Hver seanse tok ca. tre timer. Hver deltaker fikk spørsmålet om han/hun kunne tenke seg å være med i en utstilling om temaet. Tolv svarte ja til dette. Ingen av deltakerne hadde en ikke-vestlig kulturell bakgrunn. Vi valgte derfor å ta direkte kontakt med to innvandrerkvinner. En av dem tok med en venninne. De tre kvinnene ble intervjuet og fotografert i løpet av mai. Alle hadde lyst å være med i utstillingen.

 

Resultatet

Femten deltakere, fra 18 til 61 år gammel og fra fire forskjellige nasjoner, forteller i utstillingen om forholdet til sin egen kropp. Blant dem er to menn og tretten kvinner, to som ønsket å være ugjenkjennelig, flere som har blitt mobbet under oppveksten sin, flere som har slitt med spiseforstyrrelse, noen som er tatovert eller piercet og mange som har justert bildet av seg selv i løpet av årene. De fleste er godt fornøyd med kroppen sin nå. Mangfoldet er til stede på svært mange plan.