Latjo drom | Anno museum avd. Glomdalsmuseet2018-01-23T12:20:15+00:00

Project Description

LATJO DROM 

FORNYING OG FORMIDLING

Prosjekt:

LATJO DROM – FORNYING OG FORMIDLING

Ansvarlig organisasjon:

ANNO MUSEUM avd. GLOMDALSMUSEET

Hjemmeside

Kontaktperson:

MARI ØSTHAUG MØYSTAD

Kontaktinformasjon

Samarbeidspartnere:

TATERNES LANDSFORENING

LANDSORGANISASJONEN FOR ROMANIFOLKET

Nettside: latjodrom.no 

Om prosjektet:

Fra å være et tradisjonelt folkemuseum er Glomdalsmuseet i stadig større grad en formidler av det flerkulturelle (…). Museets mål er å synliggjøre at Norge har vært flerkulturelt i mange hundre år. Med denne utstillingen, som har blitt laget i nært samarbeid med romanifolket/taterne selv, håper museet å skape økt forståelse – og kunnskap – om romanifolket/taterne. Utstillingen vil i hovedsak dreie seg om romanifolkets/taternes kultur og historie, mens en mindre del vil handle omovergrep og statens politikk. Kultur formes i medgang og motgang. Romanifolkets kulturelle tilpasning endret seg ikke bare etter de markedene de til enhver tid forholdt seg til, men etter de ulike tiltakene som storsamfunnet rettet mot dem.

I Stortingsmelding 15, som var den første Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter, ble det lagt vekt på at den planlagte avdelingen for romanifolkets/taternes kultur og historie på Glomdalsmuseet var en form for kulturell oppreisning til gruppen som en kompensasjon for den kontroll og fornorskningspolitikken de har blitt utsatt for. Videre ble det fastslått at målet med avdelingen var å styrke kulturen og at fokuset skulle være på det kulturelle innholdet, selv om statens overgrep også burde omtales.

 

I tråd med dette har både museets permanente utstilling Latjo drom, nettutstillingen‐, katalogen‐ og vandreutstillingen med samme navn hatt det kulturelle innholdet som hovedfokus. Den første utstillingen som har storsamfunnets behandling av romanifolket/taterne som hovedfokus blir produsert i år (2015). Dette er en vandreutstilling med navnet «Latjo drom‐ den vanskelige bosettelsen. Gjennom fokus på taternes bosetting utfordres den besøkende til å se norsk historie på en ny måte og å reflektere over både egne og andres holdninger.

En referansegruppe som består av representanter for to av romanifolkets organisasjoner: Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR), (…) har hatt som sin primære funksjon å drøfte, kvalitetssikre og godkjenne form, tema og innhold i utstillingen, innenfor vanlige museumsetiske og museumsfaglige retningslinjer. Etter at avdelingen er åpnet vil referansegruppa bli erstattet av et annet organ som kan sikre romanifolkets rett til innflytelse og kontroll.

Fornying av utstillingen har først og fremst skolen (grunnskole, videregående skole og høyskole) som målgruppe, men også museets ordinære brukere. Formidlingspakkene har primært formidlere på andre museer‐ og institusjoner som målgruppe.

Arbeidet som gjelder romanifolket/taterne har overføringsverdi for arbeidet med kulturelt mangfold generelt og med andre nasjonale minoriteter spesielt, både i forhold til faglig innhold og en arbeidsmetode som vektlegger dialog og medvirkning fra minoritetene selv. Tema som diskriminering og fordommer er også sentrale tema i arbeidet med andre minoritetsgrupper. I formidlingen legges det vekt på en kritisk refleksjon og en diskuterende formidling, noe som stiller krav til publikum og gjør at de både må reflektere over samfunnet rundt dem og egne holdninger.

 

Fornying og formidling 2015 – 2016

Glomdalsmuseet ønsker i 2015 å lage fire ulike formidlingsopplegg med kompetansebygging som mål. I formidlingsopplegget som handler om rollespill brukes aktivt informasjon om kommunenes systematiske forsøk på å nekte taterne på å bosette seg i deres kommune og fokuserer særlig på perioden fra 1945‐ 1965, Det faglige innholdet tar utgangspunkt i en arkivundersøkelse gjennomført høsten 2014 av konservator og prosjektmedarbeider i kommunearkivene fra tre kommuner i Solør (Våler, Grue og Åsnes). I 2015 vil det foretas nye undersøkelser i flere kommuner.

1. Rollespillet Latjo drom

Rollespill for 5‐7 klasse som viser litt av taternes liv i «gamle dager» og hvordan de fra statlig hold ble tvunget til bosetting samtidig som de ikke fikk lov til å bosette seg i kommunene. Rollespillet er laget i samarbeid med Dronning Mauds minne. I 2014 ble dette rollespillet gjennomført med flere ulike skoler på Glomdalsmuseet. Nå vil  museet tilby formidlere fra andre museer og institusjoner å lære rollespillet gjennom å delta i skoleformidlingen på Glomdalsmuseet. Målet er at de etter dette gjennomfører opplegget på sine institusjoner. I rollespillet kler skoleelevene seg ut som tatere i ”gamle dager”, de handler, drar på kommunehuset for å søke om tomt, de møter både ”de snille” og ”de slemme” i nabolaget. I rollespillet føler barna på kroppen hva det vil si å bli diskriminert. Spørsmål rundt denne diskrimineringen har overføringsverdi på hvordan vi i dag behandler «nye minoriteter» og andre grupper eller individer som vi på en eller annen måte anser for å være annerledes.

 2. Formdling av trådarbeid:

Museet prosjektmedarbeider har over flere år drevet med formidling av trådarbeid. Museet ønsker å bruke hennes kompetanse til å utvikle kurs i trådarbeid. Disse kursene vil primært være rettet mot formidlere‐ på andre museer og i skolen. Etter gjennomført kurs vil det være mulig for museene selv å drive disse kursene på sine respektive institusjoner. Kursene kan også være aktuelle for håndverks‐ og husflidslag.

 3. «Vandriar rakkrar» (romanifolket/taterne forteller)  

I høst vil den første boka på norsk romani, utenom ordbøker, utgis. Boka består av historier på romani som på ulike måter handler om romanifolkets/taternes reisende livsform. Det vil lages et skoleopplegg der elevene lærer litt om språket (tall, sang, enkle ord). De deles inn i grupper som velger ut en historie i boka som på slutten av dagen gjenfortelles som f.eks. rollespill, teater‐ eller dokketeater. I gjenfortellingene må elevene bruke romanispråket aktivt og lære seg en rekke ord som de videreformidler til klassen.   Kurset er primært rettet mot skoleverket, men kan også holdes som «voksenopplæringskurs» på museet både for romanifolket/taterne selv og andre interesserte.  Museets formidlere av taterslekt har vært sentrale i arbeidet med boka og de vil også fungere som formidlere i dette prosjektet.

 4. Den vanskelige bosettelsen

Glomdalsmuseet vil våren 2015 ferdigstille en ny vandreutstilling med navnet: «Latjo drom‐ den gode reisen, den vanskelige bosettelsen». I denne vandreutstillingen er det produsert radioprogram men faktaark og spørsmål med utgangspunkt i bosettingsproblematikken der skoleelever og andre kritisk må forholde seg til spørsmål som blant annet handler om diskriminering, språkbruk og utestenging. I ytterste instans må den enkelte ta et oppgjør med egne holdninger. Utstillingen produseres i to eksemplarer der en vil være på Glomdalsmuseet og den andre vil vandre rundt til andre museer og institusjoner. Dette formidlingsopplegget ønsker museet å tilby med formidler til ulike institusjoner. Den vil også være en del av formidling på museet.

Les mer om prosjektet på: latjodrom.no 

All tekst er utdrag som med tillatelse er hentet fra prosjektets nettsider latjodrom.no og prosjektets søknadsskjema for Kulturrådets museumsprogrammer, 2015.  Les den fullstendige søknaden her.