Homo Religiosus – religiøse fellesskap i Tromsø | Perspektivet museum2018-01-23T11:55:03+00:00

Project Description

HOMO RELIGIOSUS

RELIGIØSE FELLESSKAP I TROMSØ

Prosjekt:

HOMO RELIGIOSUS

Ansvarlig organisasjon:

PERSPEKTIVET MUSEUM

Hjemmeside

Samarbeidspartnere:

LAWRENCE MALSTAF (billedkunstner)

AGGIE PETERSON (musiker)

Tidsrom:

2010: Forprosjekt

2011-2014: Dokumentasjon: «Relgiøse felleskap i Tromsø»

2014: Utstilling: Homo Religiosus

Det går knapt en dag uten at konflikt begrunnet i religion er framme i den offentlige samtalen. Voldelig ekstremisme skaper hovedoppslag i mediene verden over. Perspektivet Museum har imidlertid vendt oppmerksomheten mot hverdagsreligiøsiteten, og gjennom flere års dokumentarisk arbeid gjort seg kjent med store og små trossamfunn i Tromsø. Globalisering innebærer nye utfordringer som ikke bare handler om å leve sammen i en hel verden, men som har særegne lokale nedslag og tilpasninger. Til sammen gir dette et annerledes perspektiv på Tromsø.

Forprosjekt og dokumentasjon: Religiøse fellesskap i Tromsø

I perioden 2011-14 gjennomførte Perspektivet Museum sitt hittil mest omfattende dokumentasjonsprosjekt, om religiøst liv i Tromsø. Bakgrunnen for arbeidet var en observasjon av at religion i stadig større grad er en del av den offentlige samtalen, men gjerne satt inn i en globalpolitisk ramme med fokus på konflikt og splittelse. Lite handlet om utøvelse, fellesskap og det å leve som religiøst menneske. I vårt arbeid valgte vi å fokusere på «hverdagsreligiøsitet» i nord.

I den innledende fasen var et overblikk over byens fysiske strukturer sentralt, der en rekke kirker markerte seg i bylandskapet. De fleste, som Tromsdalen kirke (Ishavskatedralen) og Tromsø domkirke vitnet om en luthersk by. Bildet var likevel ikke entydig, med en gammel, katolsk kirke på torget og en rekke godt synlige frikirker i sentrale sentrumsgater. Det man umiddelbart så, fortalte noe om «den religiøse byen», men på langt nær alt. For bak anonyme fasader, som næringslokaler, tidligere bolighus og idrettshaller, dukket stadig vekk nye rituelle rom opp som kompletterte bildet av byen.

Tromsøs religiøse liv viste seg å være svært mangfoldig, men for å gjøre prosjektet overkommelig i forhold til museets tilgjengelige ressurser, valgte vi ut åtte fellesskap til prosjektet. Disse ble ikke valgt ut fra medlemstall eller lang tilhørighet i byen, men et ønske om å vise mangfold og variasjon, både mellom religioner og innenfor kristendommen. Forsamlingene er: Grønnåsen menighet, Den opprinnelige apostolisk-lutherske førstefødte forsamling, Jesuskirka, Den Russiske Ortodokse Menighet, Vår Frue kirkes menighet m / St. Elisabethsøstrene og karmelittnonnene, Moskèen Alnor, Bahai-samfunnet og Thailandsk buddhistsamfunn. I tillegg fulgte vi et økumenisk tiltak; Sammen i lovsang og bønn for Tromsø, og enkeltpersoner med og uten forankring i en religiøs forsamling.

I starten betraktet vi byens religiøse liv utenfra, og noterte praktisk utøvelse og variasjoner mellom de ulike trossamfunnene. Vi la merke til kleskoder, hvordan rommene var organisert og innredet med kunst og symboler, og vi registrerte ulike lydbilder som særskilte kjennetegn. Fascinerende var også stedegne løsninger, vokst frem som tilpasninger til et særegent klima i en liten by langt mot nord. Disse førsteinntrykkene kunne friste til kategorisering og ordning, men samtaler med enkeltpersoner skapte snart et differensiert bilde.

Totalt 40 mennesker ble intervjuet; religiøse ledere og menige medlemmer, unge og gamle med ulik utdanning, kultur og samfunnstilknytning. Mangfoldet var stort, men det alle hadde felles var et gudsforhold som en sentral del av livet. Mange passet ikke innenfor rammene vi hadde skissert ut fra teologiske lærebøker om ulike trosretninger. Dette bevisstgjorde oss rundt verdien av å se religion «nedenfra», med utgangspunkt i enkeltpersoners tanker og praktisk utøvelse fremfor læresetninger og dogmer. Møter med enkeltpersoner minnet oss også om at religion ikke er noe statisk og konstant som kan «hentes ut», men stadig pågående prosesser i menneskers liv. Enkelte troende gjennomgikk i perioden store omveltninger der forsamlingstilhørighet, navn og klesdrakt ble endret. Andre fant nye måter å nærme seg Gud på grunnet livskriser, overgangsfaser eller forsøk på tilpasning i et nytt landskap. I noen tilfeller ble oppfølgingssamtaler gjennomført, for bedre å kunne dokumentere tro som en pågående refleksjon i menneskers liv.

Religion består både av tankeprosesser og sanseopplevelser. For å fange kompleksiteten, samt tilrettelegge for bruk i tredimensjonal utstilling, ble ulike metoder benyttet i tillegg til deltagende observasjon og intervju. Musiker Aggie Peterson var ansvarlig for opptak av lyd, der eksempelvis stillheten i en kontemplativ klosterorden, bespisning etter ritualer og ulike musikalske innslag ble tatt opp. Fotografering har hatt en fremtredende plass gjennom hele perioden, og har komplettert museets samling med over 6000 fotografier. I tillegg er seremonielt liv filmet, historiske kilder gjennomgått, og materialet bearbeidet og analysert for publisering.

Prosjektansvarlig: Astri Fremmerlid/PEM
Prosjektleder for dokumentasjonsarbeidet: Marianne A. Olsen/PEM
Fotograf: Mari Hildung/PEM
Lydopptak: Aggie Peterson
Filmopptak: Rodmire Taylor-Smith Larsen

Utstilling: Homo Religiosus

Gjennom tidene er det blitt hevdet at mennesket har en iboende evne til religiøs opplevelse, og at dette også gjelder for det moderne mennesket. I utstillingen møter vi mennesker som på ulike vis praktiserer sin tro og former byen med sine hellige rom, ritualer og sammenkomster. Her handler det ikke om religion slik vi finner det forklart i lærebøkene, men om religiøsitet som erfaring og forestillinger om det ytterste.

Utstillingen Homo Religiosus handler om det oversanselige, og om menneskets søken etter mening og sammenheng. Denne dimensjonen søkes formidlet gjennom kunstneriske installasjoner og musikk. I kunsten kommer den eksistensielle og religiøse dimensjonen til uttrykk som en type innsikt hinsides fornuftens kjølige viten. Kanskje kan man betrakte kunsten som et vindu innover, mens utstillingens dokumentariske materiale gir et nytt utsiktspunkt for å se byen Tromsø.

Homo Religiosus er blitt til i et samarbeid mellom billedkunstner Lawrence Malstaf, musiker Aggie Peterson og Perspektivet Museum. Utstillingen er støttet av Stiftelsen Fritt Ord, Kulturdepartementet og Norsk kulturråd.

Les mer på Perspektivet Museums nettsider her: http://www.perspektivet.no/utstillinger/homo-religiosus/

 Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse fra Perspektivet Museum.