Haraldstøtta – Norges nasjonalmonument | Haugalandmuseene2018-01-23T10:14:16+00:00

Project Description

HARALDSTØTTA

NORGES NASJONALMONUMENT

Prosjekt:

HARALDSSTØTTA – NORGES NASJONALMONUMENT

Ansvarlig organisasjon:

HAUGALANDMUSEENE

Hjemmeside

Samarbeidspartnere:

DKS HAUGESUND

Tidsrom:

2014: Utstilling og formidling

«Norges riksmonument mot 2014» var  et forskning- og formidlingsprosjekt  om riksmonumentet  Haraldsstøtta. Prosjektet skulle spore til debatt og refleksjon rundt nasjonsbyggingen fra 1814 og utviklingen av det moderne Norge fram mot Grunnlovsjubileet i 2014. Skoleelever på 7. og 9. trinn i Haugesund og på Haugalandet ble i 2014 invitert til å delta i et formidlingsopplegg i regi av produsert av Haugalandmuseene og DKS Haugesund. Haraldstøtta, en utstilling på Karmsund folkemuseum og den digitale læringsressursen «Min stemme» var viktige arenaer i prosjektet.

Riksmonumentets symbolkraft – den samlede nasjonen
Haraldsstøtta forteller om de lange linjene bakover i norsk historie. Saget ved Hafrsfjord i 872 symboliserer Norges samling til ett kongerike. På grunn av unionen med Sverige, ble Grunnloven fra 1814 samlende og byggende for felleskapet her i landet. En kan se reisingen av Haraldstøtta i 1872 som en kulminasjon på den sterke norske viljen til å hevde seg som egen nasjon, der riksmonumentets symboliserer ønsket om en sterk nasjonal identitet og et homogent folk med kontinuitet tilbake til vikingtiden.

Monument og motmonumenter
I prosjektet drøftes monumentets rolle i det nasjonale prosjektet som ble skapt i kjølvannet av 1814. Bonden fikk en sentral plass, mens flere grupper i samfunnet, deriblant samer og nasjonale minoriteter, falt utenfor. Politikken som har blitt ført overfor våre nasjonale minoriteter står som en grell kontrast til tusenårsmarkeringen i 1872. Riksmonumentet Haraldstøtta blir en inngang til å drøfte dette temaet, der minoriteter blir motmonumenter i konstitueringen av en felles norsk identitet. En kan stille seg spørsmålet om Grunnloven og nasjonsbyggingen i kjølvannet av 1814 ga «Frihet, likhet og brorskap» for alle.

Å bygge en nasjon – et prosjekt for framtida
Ved å se på nasjonsbyggingen i et 200-årig perspektiv vil en finne en endret norsk identitet. Fra et ønske om å fremstå som en homogen enhet, blir mangfoldet i dag trukket frem som en viktig verdi. Norge er i dag en selvstendig nasjon uten store trusler om å miste sin selvstendighet og riksmonumentets sterke symbolkraft fra 1872 har blitt svekket. Hva ville vi valgt som riksmonument i dag? og Hvilke fortellinger skal vi ha i dagens flerkulturelle samfunn? – den store fortellingen om den enhetlige «Nasjonen», eller mange små fortellinger, der også minoritetenes historie får sin plass? Er det mulig å endre Haraldstøttas meningsinnhold slik at også dette fremhever verdien av et mangfoldig samfunn i det kollektive minnet?

Hovedmålgruppe og aktiviteter i prosjektet
Formidling til barn og unge var et hovedmål i utstillingen, der perspektiver på nasjonsbygging, minoriteter , mangfold og nasjonale symboler i et 200-årig perspektiv, vil belyst og diskutert. Haugalandmuseene utformet et formidlingsopplegg der skoleelever i grunnskolen i Haugesund og på Haugalandet gjennom 2014 ble invitert til å delta. Haraldstøtta, Karmsund folkemuseum og den digitale læringsressursen «Min stemme» var viktige arenaer i prosjektet. I løpet av prosjektperioden inviterte Haugalandmuseene fagmiljøer til to seminar om temaene Haraldsstøtta, minoriteter, nasjonsbygging og monumenter. Seminaret i 2013 er planlagt og har tittelen «Monument, minne og myte i norsk nasjonsbygging». Seminaret i 2014 skal handle om monumenter og nasjonsbygging i et internasjonalt perspektiv.

FORMIDLING

Formidlingsopplegget produsert av Haugalandmuseene og DKS Haugesund’s var todelt med formidling i utstilling på Karmsund folkemuseum og kultursti til Haraldstøtta.

Mål for formidlingen:

  • Bli kjent med historien om Haraldsstøtta.
  • Bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for kulturelt mangfold.
  • Skape diskusjon og refleksjon om temaene nasjonsbygging, norsk minoritetspolitikk og monumenter.

Metoder:

  • Gå kultursti mellom museet og Haraldsstøtta.
  • Se utstillingen «Haraldsstøtta – monument, minne og myte» på Karmsund folkemuseum.
  • Aktiviteter med utgangspunkt i utstillingen og turen fra Haraldstøtta.
  • Dialog om det vi har sett og lært.

Målgruppe: 7. klasse

Antall/organisering: To klasser. En klasse besøker utstillingen, mens en annen går kultursti. Deretter bytter klassene opplegg.

Varighet: 3 timer. Elevene må være godt kledd for spasertur og ha med matpakke.

Forankring i læreplan: Presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-tallet. Samtale om hva vi mener med identitet og kultur. Vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra rammer og verdier i samfunnet de lever i. Gjøre greie for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte verdien av at de blir respektert. Gjøre greie for hvilke nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekk ved historien og levevilkårene til minoritetene.

Utstillingen Haraldsstøtta – for Haugesund, for Norge, for alle? 

Gjennom utstillingen ble publikum kjent med historia om Haraldsstøtta. Utstillingen fordret også refleksjoner rundt temaene nasjonsbygging, norsk minoritetspolitikk og monumenter. I utstillingen ble historia om Haraldsstøtta og dens betydning i nasjonsbyggingen av Norge presentert. Utstillingen svarte på spørsmål som hvorfor ble støtten reist, hvorfor bygger en monumenter og hvorfor ble den plassert på Gard?  Hvilken betydning hadde den før, og hva betyr Haraldsstøtta for byen i dag? Noen fikk ikke bli med når nasjonen skulle bygges, og utstillingen brukte Romanifolkets historie for å vise hvordan nasjonsbyggingen fikk alvorlige konsekvenser for mennesker som ikke passet inn i storsamfunnets bilde av det norske. Hva er det å være norsk i dag, hvilke verdier setter vi høyest?

KULtur stien. Tusenårsfesten

Kulturstien gikk fra Haraldstøtta til Karmsund folkemuseum med stopp underveis, via Strandgata, Byparken, Hauge, og kyststien fram til Haraldstøtta. Hensikten med kulturstien var å gi elevene et levende bilde av historien gjennom å knytte den til fysiske og visuelle steder.

Formidlingsnotater til KULturstien:

Stopp: Karmsund folkemuseum. 18.juli 1872. Etterhvert som byen vokste p.g.a. silda ble det laget en reguleringsplan, en kvadratur, gatene er rette. Det var Strandgata som var byens hovedgate. Vi skal følge  gata bort til byparken, og legg merke til dette på veien: På hjørnet i Nils Skorpsensgt. (Tyrkiareiser ) ligger huset til NS, har var handelsmann og pietist (Haugianer) gikk på bedehuset. Han var ikke enig i at Riksmonumentet skulle bygges. Grunnen var at Harald Hårfagre var en hedning , og det passet seg ikke å sette opp et minnesmerke over en slik mann. De planla å boikotte arrangementet, trekke ned svarte rullegardiner og ikke gå ut.. men de avlyste, for folk var så nysgjerrige at det kunne godt hende de kom til å kikke bak gardina på prosesjonen som gikk forbi.

Folk hadde pyntet husene sine med granbar og girlander, de hadde pyntet vinduene med blomster, og mange hadde leid ut vindusplasser. Prosesjonen startet lenger sør,( der en kjører ned til kaien ) (Vedallmenningen  – kom med jekter med ved ). Alle hadde fri – over 20.000 mennesker fulgte eller så på. (Det var et arr. i Oslo 40.000).

Husene i Strandgata hadde opprinnelig bare en etasje, men de ble jekket opp , og mange fikk butikk i 1. etasje. Vi går forbi Krona, den eldste bebyggelsen i Haugesund , Sirihuset og Røthinghuset , her har det vært gjestgiveri siden 1600 tallet. Det var her byen vokste fra. Møllergata er byens eldste gate. Familien Christiansen var en av byens eldste familier, de hadde et arkitekttegna hus fra 1842 og var det flotteste huset i byen. Kronprins Oscar kom med båt til Haugesund kl. 9.00, han ble tatt imot i dette huset. Her fikk han mat, av det serviset som er utstilt på museet. Her fikk han hvile litt og her tok han imot visitter. Prinsen kom inn i toget her. Christiansenhuset var en del av en stor gård. Ludolf Eide blir ofte kaldt Haugesunds far, hadde en finger med i det meste som rørte seg i byen. Det var han som tok initiativet til å få reist Haraldsstøtta. 1863 – 1869. Han venta på silda, som kom og gikk .. når den endelig kom ble han så glad at han hoppa i sildarispen med dress… Byparken ble anlagt i 1890, ble slik den er i dag i 1910 og paviljongen ble satt opp i 1913.

Stopp: Skåre Kirke. Kirka er fra 1858 arkitekt Grosh har tegnet den. Vi ser en middelalderkirkegård, og i hjørnet har det stått en kirke, da den ble revet tok en materialet og brukte til å sett opp den første skolen i Haugesund ( Bytunet, Turistforeningen) Gravplassen ble full( 1880) og en måtte opprette to andre. Nå er det en park.  Støttene er etter et skipsforlis på Sletta og fyrvokterkone på Tonjer. ( 1854). Prosesjonen som var på vei til Haraldshaugen stopper for å delta i gudstjeneste., det er festgudstjenester rundt om i hele landet, og en måtte kjøpebillett for å komme inn. En mann fra Setesdalen (Hovden ) hadde gått 30 mil for å delta, han kom uten billett og med simple klær, men etter å ha fortalt hvor langt han hadde gått, fikk han slippe inn. På vei vil vi se spor etter tre gravhauger på Hauge. Hauge var en stor gård og gravhaugene ble plassert der hvor folk bodde.

Stopp: Kolerakirkegården. Koleraepidemi(mageinfeksjon, forurensa drikkevann, dødelig) hadde brutt ut i Bergensområdet, og med 20.00 fiskere i distriktet så kunne dette bli katastrofalt. 29 stk. døde og ble umiddelbart dratt på sleder via Gard, ned til sjøen og gravlagt, langt fra sentrum. Det er ingen kors, ingen navn, det var ukjente mennesker som døde. Det ble oppretta et lasarett /sykehus i Kronå og dette var på mange måter forløperen til helsestellet i Norge. En tror at det var en familie på Skogland som ble ramma. Vi går forbi Tresodden, her er det tre gravhauger, kan du se de ? De plasserte haugene slik at de skulle være lette å se.

Stopp: Haraldsstøtta. Landskapet rundt støtta så ikke slik ut. Her var det en stor gård mange hus og bygninger. Bygningene stod tett inntil støtta. Garden Gard var fem ganger større enn en vanlig gård i distriktet. Monumentet ble bygd opp som en gravhaug, det har vært en kirke her, kanskje bygde de monumentet oppå de gamle murene, en har funne beinrester. Fakta om støtta: Satt opp i 1872,  tusen år etter slaget ved Hafrsfjord., på den en mente da var grava til HH. Støtta skulle symbolisere samlingen av Norge.Finansiert av gaver fra konge, Storting og det norske folk, kr. 50.000. Christian Christie i fortidsminneforeningen tegnet monumentet. Den store støtta ble betalt av norske byer, fylkessteinene, en for hvert fylke. Planen var at det skulle være en sten som var typisk for stedet den kom var, dette ble ikke gjennomført. Haraldashella, en stein som var lagt over Harald Hårfagres grav. Korset – stod det på en gravhaug ? Knekte det da gravrøvere skulle plyndre gravhaugen ? Fortidsminneforeningen sikra stedet ved å kjøpe det, de satte korset i stand.(1869). Nede i myra er det funnet skipsrester.

Forslag til for/etterarbeid:

Den digitale læringsressursen Min stemme:

  • Skrive en fortelling om Haraldsstøtta på 1800-tallet. Hvorfor ble monumentet reist og hvorfor var det viktig? Var Haraldsstøtta et monument for alle?

Verditre: Elevene måtte plukke ulike verdier (honnørord ) som hang rundt i utstillingene – så skulle de i grupper bli enige om tre verdier gruppa skulle henge på treet og de måtte begrunne hvorfor de valgte disse verdiene.

Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse fra Haugalandmuseene