Grønsvik – i varm og kald krig | Helgeland Museum2018-01-23T12:13:52+00:00

Project Description

FORÆDER

Prosjekt:

FORÆDER /

GRØNSVIK – I VARM OG KALD KRIG

 

Ansvarlig organisasjon:

HELGELAND MUSEUM

Hjemmeside

Kontaktperson:

OLE MARTIN LISLEVAND

Kontaktinformasjon

Samarbeidspartnere:

TEKNISK MUSEUM 

FORSVARSMUSEET

UNIVERSITETET I OSLO

”I kald og varm krig” – en permanent utstilling på Grønsvik Fort, en avdeling i Helgeland Museum.

Langt uti havgapet nord på Helgeland ligger restene av et kystfort. Synlige bevis på en voldsom aktivitet. En ting er hvordan dette omfattende anlegget er bygget i et knøttlite samfunn uten veiforbindelse. En annen er forståelsen av at dette bare er en liten bit av en gigantisk plan. Dette er et synlig fragment av verdens nest største sammenhengende byggverk. Bare slått av den kinesiske mur. Dette gir et fantastisk utgangspunkt for å betrakte en skjellsettende periode i historien både i et mikro og et makroperspektiv.

Vi har jobbet videre med et enormt materiale. Lurøys historie gjennom 1900 tallet har i seg utrolig mange historier knyttet til store verdensomspennende begivenheter. Det er to utfordringer som peker seg ut: Hvordan bringe store begreper som menneskerettigheter og demokrati ned på et begripelig nivå. Hvordan skape gjenkjenning, refleksjon og handling? Vårt mål er å kreere en arena som bidrar til å bygge ned fronter? Hvordan skape innsikt i et tema som fremdeles, etter 50 år, hovedsakelig definerer skurken. – Og helten.

En krig og alle de handlinger som dokumenteres består av enkeltindivider. Deres beveggrunner er like mange som de involverte. Alle disse sjelene har en bagasje, et speilbilde av sin samtid. Er vi i stand til å forstå handlinger gjort i en fremmed tid med dagens samfunnsforståelse? Vi tror det. Vi har meislet ut en formidling som tar for seg individets valg basert på samtidens verdensanskuelse. Her skal vi se hvordan enkeltindividet drives av rådende konsensus. Opposisjon tilhører et mindretall som igjen drives av sine omgivelser og de bekreftelser som er tilgjengelige. Det er viktig å vite at informasjon er en begrenset ressurs i en konfliktsituasjon. Krigens første taper er sannhet.

 

Arbeidet med nye utstillinger er i full gang. Basert på innledende research og deltagelse i Samfunnsrolleprogrammet jobber vi med konseptualisering og prosjektering. Både fysiske installasjoner og konkretisering av formidlingsnivå jobbes med parallelt. Dette betyr at vi i første halvdel av 2016 har fokusert på å innhente direkte relevant dokumentasjon, utvikle kompetansenettverk og involvere håndverkere/kreative.

Gjennomføring og metode

Vi har tegnet ut et konsept som grovt kan deles i fire formidlingsnivåer:

  • Først og fremst trekker vi frem et søskenpar med røtter i Lurøy. Vi bygger opp deres historie som en tidslinje der vi opplever deres valg og viser frem samfunnet de lever i. Det politiske landskapet i mellomkrigsåra og aksepten som rådet i store deler av det norske samfunn for okkupasjonen. Vi belyser etterkrigsåra og straffeutmålingene uten å ta stilling til formalia kontra samfunnsbehov. Fengsel, utstøting eller fortielse.
  • Gjennom gjenstander dokumenterer vi historien. Det ligger mange paradokser i hva vi finner i vår rikholdige samling. Et brytningspunkt i utstillingen er tilstedeværelsen av kjente merkevarers bidrag i krigsmaskineriet. Vi finner alt fra Siemens, Mercedes, Hugo Boss og Wolksvagen i materiellet og vi finner kvitteringer for avhending av krigsfanger hos Veivesenet og NSB.
  • Enkeltindividets straff for sin deltagelse kan virke urimelig i denne konteksten. Da flaggene vaiet når freden var et faktum var det mange som fikk sin tilværelse ødelagt. Dette var dem som hadde tilpasset seg en ny virkelighet. Folk og firmaer som opplevde vekst og velstand. Ny kultur, kunnskap og teknologisk utvikling var også en del av okkupasjonstiden
  • En ytre ramme vil fortelle historien i et større perspektiv. Vi kommer til å legge stor vekt på å vise likheter mellom det som foregikk i Lurøy og det som foregikk nasjonalt og internasjonalt. Vi skal skape en gjenkjennelse internasjonalt. Om du kommer fra Frankrike eller Jylland skal de samme dilemmaene dukke opp.

 

Vi har innledet samarbeid med tegneserieskapere som skal gi liv til historien. Ellers har vi etablert samarbeid med Teknisk Museum og deres forskningsprosjekt ”Grossraum”. UiO ved Kathrine Fanger og Forsvarsmuseet. Prosjektet rører ved sensitive temaer og vi legger stor vekt på å kvalitetssikre vår formidling.

Måloppnåelse

Vi har i dag et utgangspunkt som vekker oppriktig interesse og som gir oss anledningen til å bringe formidlingen frem til dagsaktuelle problemstillinger. Vårt mål med utstillingen, i tillegg til å formidle lokalhistorie, er å skape refleksjon og debatt knyttet til handlinger ettertiden finner uakseptable. Vi ønsker å legge vårt eksempel til grunn for å diskutere innholdet i begrepet ”radikalisering”. Vi har, i prosessen, klart å erte på oss noen men den generelle tilbakemeldingen er kun positiv. Dette til tross for advarsler om at vi utfordrer en slags bestående sannhet om det standhaftige Norge der nær sagt hver våpenfør mann dro på skogen.

Nå har vi ikke sluppet katten helt ut av sekken men vi antyder et komplisert budskap. Kan vi sette noen nye spørsmålstegn og gjøre ungdom nysgjerrige på hva som faktisk er en sannhet og hva som er et falsum har vi lykkes. Sluttsetningen er: ”Tenk selv”. Er det OK at det står Kongsberg Våpenfabrikk på bomber over Aleppo? er det greit å delta i stridshandlinger utenlands? Hvem forvalter sannheten om legalitet og morgendagens helter og skurker?

Tekst og bilder/illustrasjoner er gjengitt med tillatelse fra Helgeland Museum.