Bååsetde | Norsk Folkemuseum2018-01-23T10:22:31+00:00

Project Description

BÅÅSTEDE

TILBAKEFØRING AV SAMISK KULTURARV

Seminar: Recalling Ancestral Voices 2007. Foto: Leif Pareli / Norsk Folkemuseum

Prosjekt:

BÅÅSTEDE – TILBAKEFØRING AV SAMISK KULTURARV

 

Ansvarlig organisasjon:

NORSK FOLKEMUSEUM

Hjemmeside

 

Kontaktperson:

KAREN ELLE GAUP

Kontaktinformasjon

 

Samarbeidspartnere:

SAMETINGET

SAMISK MUSEUMSLAG

KULTUHISTORISK MUSEUM

Den 19.juni 2012 undertegnet Norsk Folkemuseums direktør Tilbakeføringsavtalen for samisk museumsmateriale ved en høytidelighet på Sametinget i Karasjok. Prosjektet Bååstede (som betyr «tilbake» på sørsamisk) innebærer at halvparten av samlingen ved Norsk Folkemuseum, det vil si vel 2000 gjenstander, skal overføres til de seks museene som er under Sametingets forvaltning. Denne beslutningen er basert på Norges forpliktelser overfor samene som urfolk, og skal føre til at det samiske folk får råderett over denne del av sin kulturarv.

 

Prosjektbeskrivelse:

Prosjektet Bååstede – Tilbakeføring av samisk kulturarv er en avtale mellom Sametinget, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo om at halvparten av den samiske samlingen ved Norsk Folkemuseum, ca 2200 gjenstander, skal overføres til de seks museene som er under Sametingets forvaltning og dermed er definert som samiske museer. Utredningen som ligger til grunn for avtalen trekker opp en fremdriftsplan som innebærer at prosjektet skal slutt‐føres høsten 2017, og fastsetter hvilke forhold som må tilrettelegges hos de deltakende museene før den fysiske overføringen av gjenstander kan foretas, så som oppgradering av magasin og utstillings‐lokaler, og kompetent personell til håndtering og forvaltning av gjenstandene. Et økonomisk overslag går ut på 17 millioner til prosjektgjennomføringen, mens oppgradering av de deltakende museene er anslått til ca 20 millioner.

Avtalen undertegnes, Karasjok 19.06.2012, Foto: Sárá Márjá Magga, Sametinget.

Gjennomføringen av prosjektet foregår i faser: Først gjennomgang av kildemateriale for å gi best mulig grunnlag for avgjørelsene om ut‐valget som skal overføres – denne fasen foregår nå, med en engasjert prosjektmedarbeider ansatt 1.4.2014 ved Norsk Folkemuseum. I neste fase skal beslutningene omkring utvalget gjøres, av en kommisjon der alle parter i prosjektet deltar. Sluttfasen omfatter klargjøring, pakking og overføring av de gjenstandene.

Prosjektet forutsetter samarbeid mellom en rekke parter: Sametinget, de to museene som idag eier samlingen, og de seks museene som skal ta imot gjenstander. Det er behov for fellessamlinger der alle disse partene kan delta, for å utveksle informasjon og synspunkter. Alle parter skal dessuten delta i den kommisjonen som skal foreta utvalget av gjenstander til overføring. De deltakende museene har svært forskjellige forutsetninger, både personellmessig og økonomisk, og det vil trolig være nødvendig at det er prosjektet som i stor grad dekker museenes deltakelse i samlinger og andre felles tiltak. I tillegg er det en rekke andre museer i de områdene gjenstandene kommer fra, som ikke er definert som samiske museer og derfor ikke er direkte del‐takere i prosjektet, men som har sterk interesse av hvordan prosjektet utvikler seg, og med ønsker om å delta i prosjektets møter, for å hente informasjon og delta i diskusjoner. Dette er legitime ønsker som det er viktig å ivareta, selv om slik deltakelse strengt tatt faller utenfor prosjektets stipulerte rammer. Det er likeledes stor interesse for dette prosjektet ved de samiske museene i Sverige og Finland, som har ønsker om lignende tilbakeføringstiltak i disse landene, og som derfor ønsker å holde seg orientert om utviklingen i det norske prosjektet. Også dette er legitime ønsker, som Bååstede‐prosjektet vil søke å ivareta på en god måte. Endelig har Bååstede et internasjonalt perspekiv: Trolig kan en vel‐lykket gjennomføring av dette prosjektet være til inspirasjon og lærdom for andre urfolk rundt om i verden som ønsker å få tilbakeført kulturarv som befinner seg i fjerne museer, hva enten det er i eget land eller i andre land. Av denne grunn er det en målsetning at Bååstede skal resultere i en publikasjon (eller flere) som redegjør for prosjektet i et internasjonalt perspektiv. Det er av denne grunn også aktuelt å få tilknyttet prosjektet dr.gradsstudenter eller andre forskere som kan sette Bååstede inn i et historisk og komparativt perspektiv.

Studiebesøk på Norsk Folkemuseum fra Arran og Alta museum, juni 2016. Foto: Leif Pareli / Norsk Folkemuseum

Bakgrunn og rammer for prosjektet

Norsk Folkemuseum har den eldste og største samlingen av samiske gjenstander i landet. I 2012 ble det besluttet at halvparten av samlingen skal overføres til seks samiske museer, innenfor prosjektet Bååstede. Her følger en kort redegjørelse for bakgrunnen og rammene for dette prosjektet.

Tanken om at deler av den samiske samlingen ved Norsk Folkemuseum burde tilbakeføres til Sameland, har utviklet seg gradvis over en lang tidsperiode. I 2007 besluttet museet å innlede forhandlinger med Sametinget om saken. Museets konservator for samiske saker, Leif Pareli, reiste samme høst til Enare i Finland på avslutningskonferansen i det fellesnordiske samiske museumsprosjektet Recalling Ancestral Voices, og la der frem museets beslutning, som ble hilst velkommen fra mange kanter.

Etter behandling i Sametinget ble det i 2009 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for museet, Sametinget og Samisk Museumslag. Gruppen drøftet ulike løsninger og utarbeidet forslag til hvordan man skulle gå frem for å overføre halvparten av samlingen ved Folkemuseet til de seks museene under Sametingets forvaltning. I sluttfasen kom også Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo med, siden mye av samlingen eies av Universitetet, som hadde deponert den ved Norsk Folkemuseum i 1951. Prosjektet fikk navnet Bååstede, som betyr «tilbake» på sørsamisk. Avtalen mellom museene og Sametinget ble undertegnet ved en høytidelighet på Sametinget i Karasjok 19. juni 2012. Avtalen trakk opp premissene for prosjektet, blant annet at materiale ikke skulle flyttes fra gode til dårligere bevaringsforhold, noe som ville kreve omfattende utbygginger og forbedringer hva angår klimakontroll og sikkerhet ved alle de mottakende museene. Hele prosessen ble anslått å ville koste omkring 37 millioner, hvorav 17 millioner til selve arbeidet og 20 millioner til utbedringstiltak ved museene.

Bååstede-utredningen trakk opp en arbeidsprosess for prosjektet med beregnet fullføring ved utgangen av 2017. I mars 2014 ble Káren Elle Gaup engasjert ved Norsk Folkemuseum som prosjektmedarbeider, og dermed var prosessen igang. Et første ledd var gjennomgang av arkivalia fra Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum, for å fremskaffe så mye kunnskap som mulig om gjenstandenes innkomsthistorie. Opplysningene legges inn i museets digitale katalog Primus. Samtidig gjennomføres systematisk fotografering for å sikre at hele samlingen har foto, både i Primus og i den allment tilgjengelige katalogen på digitaltmuseum.no. Det ble også ansatt en teknisk konservator, Mai-Britt Andersen, for å arbeide fysisk med gjenstandene, så som gjennomgang og vurdering av teknisk tilstand, behov for konservering og annet. Et uventet og kompliserende forhold var erkjennelsen av at mange av gjenstandene har vært behandlet med pesticider og andre giftstoffer, noe som innebærer helsefare og har medført en rekke restriksjoner på håndtering, flytting og annen bruk. Det ble etterhvert klart at selv omfattende og kostbare rensetiltak ikke vil kunne fjerne alle slike giftstoffer, og det vil derfor være nødvendig med sikkerhetstiltak på dette feltet både videre i Bååstede-prosessen og i fremtiden ved de mottakende museene.

Parallelt med arbeidet som gjøres ved Norsk Folkemuseum må de samiske museene gjennomføre tiltak som skal sette dem i stand til å ta mot gjenstandene og forvalte dem på fullverdig måte. Dette krever bygningsmessige forbedringer, men også andre tiltak så som systematiske og langsiktige klimamålinger, utarbeiding av samlings- og forvaltningsplaner, vedtekstendringer og annet.

Første fellesmøte på Norsk Folkemuseum, februar 2015, alle partnere Foto: Norsk Folkemuseum

For å sikre kontakt og kommunikasjon, og for å diskutere og treffe beslutninger i prosjektet, foregår det regelmessige møter og samlinger for de deltakende partene. En arbeidsgruppe holder månedlige møter på Skype for å diskutere praktiske spørsmål og forberede saker som må tas opp på et høyere nivå. To ganger i året holdes fellessamlinger, der alle parter deltar. Disse samlingene har en sentral rolle i prosjektet, både for utveksling av ideer og for å treffe konkrete beslutninger om de mange uavklarte punkter i prosjektet. Derfor har Norsk Kulturråd gitt støtte til gjennomføring av disse møtene. Hvert år vil ett av disse halvårlige møtene legges opp med deltakelse også fra andre museer som er interessert i prosjektet uten å være formell part i det. Det gjelder museer som har samiske samlinger eller samiske aktiviteter, men ikke er definert som samiske museer. Eksempel: På fellessamlingen i Alta i oktober 2015 redegjorde Alta Museum og Rørosmuseet for aktuelle utstillingsplaner, som vil innebære ønsker om å låne gjenstander fra den samiske samlingen ved Folkemuseet. Det er enighet om at slike ønsker bør kunne oppfylles så langt det er mulig uten å komme i konflikt med behovene for å ha gjenstandene tilstede under arbeidet innenfor Bååstede-prosjektet. Et av premissene for Bååstede er ønsket om å gjøre samlingene mest mulig tilgjengelige, og det forutsettes at alle parter skal vise velvilje ved slike utlånsønsker, også etter at tilbakeføring er gjennomført.

Et grunnleggende spørsmål i prosjektet gjelder finansieringen. Bååstede-utredningen påpekte at de beløpene som ville trenges både til selve arbeidet og til tiltakene ved deltakermuseene, lå utenfor det disse institusjonene kunne finansiere over sine regulære budsjetter. Tilbakeføringen er begrunnet i Norges forpliktelser overfor samene som urfolk, og derfor må finansieringen være et ansvar for de nasjonale myndigheter. Dette synet har det til nå ikke vært gjennomslag for hos staten. Prosjektet foregår derfor så langt innenfor en årlig bevilgning fra Sametinget og driftsinnsats fra Norsk Folkemuseum, samt den nevnte støtten fra Norsk Kulturråd til fellessamlingene. Hvordan behovene ved de enkelte deltakermuseer skal løses, er foreløpig uavklart.

Bååstede: Første Fellesamling, Alta Oktober 2015. Foto: Tina Solbakken
Stortinget, vandrehallen.Foto Káren Elle GaupFoto: Káren Elle Gaup / Norsk Folkemuseum
Bilder og utdrag av tekst er  med tillatelse hentet fra dokumentasjon fra Norsk Folkemuseum, Folkemuseets nettsider som beskriver prosjektet: http://norskfolkemuseum.no/ba%C3%A5stede og prosjektets søknadskjema for Kulturrådets museumsprogrammer 2015. Les programmets fullstendige søknaden på Kulturrådets nettsider her.